MERK: Denne artikkelen er en del av et festivalbilag sponset av Oslo Kulturnatt. NATT&DAG har for øvrig hatt full redaksjonell frihet.
Emile the Duke blir kalt både Norges snodigste artist og rapper. Det siste vil han ikke være med på. Han gjør sin egen greie. Enda han nå gir ut sitt tredje album på ett år, mener han på det siste at han er «Stuck in traffic». Vi tenkte det passet bra å møte Emile midt i trafikken, på hjørnet ved gamle Schous bryggeri, med trikker og lastebiler dundrende forbi.
Du er ute med ny plate, Stuck in Traffic. Mange ble kjent med deg gjennom Aasen, den norskspråklige plata om å jobbe i kommunen. Hva har du funnet på nå, din gærning?
– Både Aasen og Plastiq Bag fra tidligere i år var plater der jeg ville leke meg litt. På Stuck in Traffic, som jeg har jobbet med lenge, er jeg tilbake på det seriøse. Plata er en overdrivelse av følelsen av at man ikke har tid lenger. Det er voksenlivet, det er jobb, og det er kø. Mye kø.
Som i bilkø?
– Både bokstavelig og mental kø. I 2013 ble jeg far, noe som var veldig hyggelig, men det, kombinert med jobb, gjør at det ikke er så mye tid igjen. Frustrasjonen og følelsen av at all fritid bare er borte, det er det som er «stuck in traffic». Plata er laget mellom klokka ti og tolv på kvelden.
Er du fornøyd med resultatet?
– Jeg er fornøyd med min prestasjon, med låtene og lydene, men det jeg aldri blir helt fornøyd med er sånn det ender opp, som ferdig produkt. Woody Allen har sagt at han aldri ser sine egne filmer, litt på grunn av samme greia, han liker ikke resultatet, bare prosessen.
Og går heller videre og lager ny film i stedet for å henge seg opp i hva som har galt med den forrige. I likhet med ham er jo du også veldig produktiv.
– Ja, han er faktisk et forbilde. Det er det jo lov til å le litt av.
Det ville man kanskje ikke gjettet, nei. Men du er tilbake som Emile the Duke. Betyr det at du er ferdig med Aasen?
– Nei, det tror jeg ikke. De siste gangene jeg har spilt ute har jeg merket at det er Aasen som treffer folk mest, folk kan alle tekstene utenat og alt, det er jo helt merkelig. Så jeg tror det må bli en ny Aasen-plate. Men det blir nok ikke på jobb, det blir nok mer Aasen på privaten. Forhåpentligvis klarer det også å engasjere folk.
Sannsynligvis. Det er jo ikke jobben i kommunen som er så fryktelig spennende i seg selv, men heller måten du gjør det på?
– Ja, og folk kjenner seg igjen. Jeg tror faktisk Aasen kan bli en hit som live-materiale. Det kunne jeg kanskje til og med reist på turné med. Det funker til en gulostskive og en kopp kaffe, og nesten hvilken mål- og aldersgruppe som helst, så lenge de har vært i arbeidslivet.
Ja, firmafester er kanskje et potensielt arbeidsmarked?
– Jeg har faktisk gjort litt av det i sommer. Men det blir jo ikke i det offentlige, da. Men ja, det har vært vellykket det. Og det har allerede begynt å komme forespørsler til julebordsesongen.
Det er selvfølgelig der pengene ligger!
– Ja, det er klart det er morsomt. Det føles veldig bra å ha noe å komme med som folk faktisk har lyst til å høre, og som de kjenner seg igjen i. Samtidig føles det jo litt rart, siden jeg jo har jobbet så hardt for. Også ender jeg opp som Aasen, han er jo ikke like kul da. Men jeg er blitt såpass voksen at det har ikke så mye å si.
Har du blitt mer pragmatisk?
– Ja, nå er jeg det. Og Emile the Duke er jo bare en drømmefigur uansett. Selv om jeg føler jo at han er meg da. Jeg skulle gjerne bare gått rundt i dress hele tiden, bodd på Manhattan og ordna business hver dag.
Ja, det er jo ironisk at du selv anser Emile the Duke, den dresskledde, engelsktalende artisten, som den egentlige deg – og Aasen, med kontorjobb i kommunen – som karakteren?
– Ja, Aasen er virkelig den falskeste masken. Det er sånn jeg føler når jeg er på jobb også, at jeg må holde masken. På jobb snakker alle om hytte og båt og familie og hund. Det er hyggelig det, men jeg lever ikke i den verdenen.
Og når du er Emile the Duke, har du på deg maske da?
– Nei, jeg har ikke det. Det vil si, Emile the Duke er kanskje den typen person jeg i en drømmeverden ville likt å være hele tiden. Men jeg vet ikke helt hvor langt han hadde kommet. Mens den masken i arbeidslivet er jo en veldig god egenskap å ha. Og det er ikke noe problem å ha på den, men jeg liker ikke å ha den på for lenge i strekk. Jeg tror alle har litt forskjellige masker.
Helt klart. En annen ting, apropos identitet: Du omtales gjerne som rapper. Identifiserer du deg som det?
– Nei, ikke i det hele tatt. Jeg synes det er flaut når folk spør hva slags musikk jeg driver med, og rap er som regel det siste jeg tyr til. Egentlig skulle jeg ønske jeg kunne synge mye bedre, så jeg slapp å rappe. Og for å rappe må man ha så mye på hjertet. Da jeg lagde Aasen var ikke det noe problem, da hadde jeg mye jeg ville si. Men jeg liker ikke å lage flere låter med samme tema. På Stuck in traffic er det ingen av låtene som handler om akkurat det samme, selv om alle jo handler om akkurat det samme, å være «stuck in traffic».
Emile the Duke er ute med albumet Stuck in Traffic og spiller på Mellomstasjonen på Oslo kulturnatt i kveld kl. 22.00. Hvor er Mellomstasjonen, sier du? Det lurte vi også på! Det er ved Rådhusplassen, i det bygget til venstre for Nobels fredssenter, rett ved trikkeholdeplassen. Her.
The post Emile The Duke: – Skulle ønske jeg kunne synge mye bedre, så jeg slapp å rappe appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.