Stadig blir spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi omtalt som en direkte konsekvens av det såkalte «skjønnhetshysteriet». Senest i en kommentar på NATT&DAG bruker talsperson for Ungdom mot retusjert reklame, Runa Fjellanger, anoreksia-statistikk for å underbygge påstanden om at kroppspress har fatale konsekvenser.
Men har man egentlig belegg for å hevde en direkte sammenheng mellom den komplekse sykdommen anoreksi, og omfanget av syltynne modeller og solbrune bloggere som omgir oss til en hver tid? Eller er det bare et uttrykk for paternalistisk feminisme: En nedlatende antakelse om at anorektikere egentlig bare er mennesker med spesielt liten evne til motstand mot skjønnhetstyranniet?
Mer enn et ønske om sommerkropp
Ifølge psykologispesialist Ester Marie Espeset er det ingen grunn til å hevde at det foreligger noen direkte sammenheng. Som regel er det mange belastninger på én gang som utløser anoreksi.
– Det skal mer til enn en slankekur og ønsket om en sommerkropp for å utvikle spiseforstyrrelser.
Hun understreker viktigheten av å skille mellom spiseforstyrrelser og andre typer «spiseproblemer».
– Der anoreksi er en veldig sjelden og alvorlig sykdom, innebærer såkalte subkliniske spiseproblemer at man har et litt problematisk forhold til kosthold. Man slanker kanskje litt, eller kaster opp, men det aldri blir så alvorlig at man kan kalle det spiseforstyrrelse.
Det skal mer til enn en slankekur og ønsket om en sommerkropp for å utvikle spiseforstyrrelser.
Ifølge Espeset får 0,3 prosent av tenåringer anoreksi. Denne andelen ligger helt stabilt.
– Samtidig er 70 prosent av tenåringer misfornøyde med kroppen sin. Et økende kroppspress har med andre ord ingenting å si for tilfeller av anoreksi.
Belastende
I arbeidet med sin doktorgrad intervjuet Espeset 32 tidligere og nåværende anorektikere i alderen 19-39 år, og flere av dem fortalte om en opplevelse av at folk rundt dem tenkte på dem som ofre for en kroppsfokusert kultur – at de ville se ut som modeller. Selv tenkte pasientene på det som mye mer komplisert.
Den opplevelsen deler Aftenposten-journalist Ingeborg Senneset, som selv har slitt med anoreksi.
– Det var til dels belastende. Alle vil vite hvorfor du ble syk. Skyldtes det kroppspress eller mobbing? Fortsatt er det folk som spør meg om jeg syntes at jeg ble «fin». Da trekker jeg pusten litt ekstra. Jeg prøvde i flere år, og prøver til dels fortsatt å formidle at det ikke var «fin» eller «ikke fin» det handlet om for meg.
Komplekst årsaksbilde
Også Camilla Lindvall Dahlgren, postdoktor ved Regional Seksjon Spiseforstyrrelser på Ullevål sykehus, har inntrykk av at pasientene selv mener det ligger mye mer til grunn enn kun ønsket om å se ut som en modell.
– Når det kommer til årsak-virkning har man lenge tenkt at det er de sosiokulturelle påvirkningsfaktorene som har skylden for at unge kvinner får spiseforstyrrelser. Disse faktorer handler først og fremst om et, for de fleste, uoppnåelig kroppsideal, der slankhet/tynnhet assossieres med det å være vellykket, intelligent, lykkelig, ressurssterk og godt likt av andre.
Man kan genetisk arve en sårbarhet for å utvikle en spiseforstyrrelse.
I realiteten er årsaksbildet mye mer komplekst, understreker Dahlgren. Forskning viser at eksponering for tynne modeller kun er én av mange risikofaktorer, hvor kjønn er den aller mest signifikante. Arv og miljø spiller også inn. Man kan genetisk arve en sårbarhet for å utvikle en spiseforstyrrelse.
– Det er altså ikke sånn at du arver ett «anoreksi-gen» eller «bulimi-gen», men snarere en risiko for å respondere sterkere på det vi kaller triggere. Si for eksempel at du har arvet denne sårbarheten for å utvikle en spiseforstyrrelse, da kan mobbing eller eksponering for tynne modeller fungere som triggere. Hvis du i tillegg holder på med en sport hvor vekt er en viktig faktor for prestasjon, for eksempel kunstløp, boksing eller turn, vil dette føre til enda større press, og økt risiko, forteller hun.
Tynn, hard og sunn
– Hvis man sier til en person at «du har en spiseforstyrrelse fordi du er for opptatt av å ligne på en modell», kan man nærmest fornærme vedkommende, sier psykiater Finn Skårderud.
Også han er opptatt av at viktigheten av å ha flere tanker i hodet når vi ser på årsakene til at noen utvikler spiseforstyrrelser. Skårderud, som er en internasjonalt anerkjent ekspert på spiseforstyrrelser, har gjennom sine erfaringer som blant annet direktør for behandlingsstedet Villa Sult, omfattende erfaring med mennesker med alvorlige spiseforstyrrelser. Ifølge ham har lidelsen ofte helt andre psykologiske årsaker. Han forteller om pasienter som føler de ikke fortjener å bli ernært, og som opplever at kroppen nærmest støter ut det man får inn. Flere av dem bruker kropp til å håndtere sinn og sult til å håndtere følelser. Bak kan det ligge alt fra overgrepstematikk til manglende trygghetsfølelse.
For tredve år siden skulle man være tynn, nå skal man være tynn, hard og sunn.
Han avviser likevel ikke at kultur spiller en viktig rolle.
– Spiseforstyrrelser en en av de lidelsene som kulturen er mest med på å påvirke. Kultur er en risikofaktor for utvikling av spiseforstyrrelser, og det er nok også en økende en. I et samfunn i hurtig endring kan det være vanskelig å finne trygghet. Det finnes også flere og flere normative regler for hvordan en kropp skal se ut. For tredve år siden skulle man være tynn, nå skal man være tynn, hard og sunn, sier Skårderud. Fokuset på kroppspress er dermed også viktig, mener han.
– En ting er spiseforstyrrelser, men det er jo også mye kroppsmisnøye i dag. Det er fristende å hevde at kroppspresset har større skyld i akkurat dét.
The post – Økt kroppspress har ingen sammenheng med anoreksi appeared first on NATT&DAG.