Da det ble kjent at Per Boye Hansen må gå av som operasjef i 2017, delte kultur-Norges hylekor seg på midten. Mens store deler av fagmiljøet ikke kan begripe hvorfor Boye Hansen må gå, trekker flere av de ansatte ved operaen nå et lettelsens sukk.
Selv om ingen egentlig vet hva som har foregått i de innerste ekkokamrene av marmorkolossen i Bjørvika, er det én gjennomgående karakteristikk ved Boye Hansens lederstil som overdøver alle andre. Operasjefen har vært for antidemokratisk og RØFF.
Er Boye Hansen-bråket et eksempel på at norsk kunst helst skal være et koselig verksted hvor alle får komme til orde? Er demokrati på arbeidsplassen en nødvendig forutsetning for å lage kunst i verdensklasse, eller motsatt: fordrer det en autoritær og kompromissløs leder med sterke visjoner og evne til å sette sin vilje igjennom?
Tradisjon for å hate trynet til kunstnerisk leder
– Det er lang tradisjon for å hate trynet til kunstnerisk leder. Posisjonen har alltid vært kontroversiell, sier Jon Refsdal Moe, kunstnerisk leder på Black Box Teater i Oslo.
Teatersjefen tror det gjelder for hele arbeidslivet at noe må legges til side hvis man skal skape ekstraordinære ting. Han mener en sterk leder er viktig, og peker både næringslivet og idrett som bransjer hvor man er vant til sterke og resultatorienterte ledere.
De bør ha hatt en jævlig god grunn for å kvitte seg med Boye Hansen.
– Jeg kjenner flere teaterfolk som kan skjelle ut medarbeidere i produksjonsfasen. Det gjør fotballtrenere også, men vi beskylder ikke dem for å være verken dårlige ledere eller dårlige personer av den grunn.
Refsdal Moe er dessuten urolig for konsekvensene styrets avgjørelse vil få for Operaen:
– Når Per Boye Hansen sier han ikke vil planlegge lenger enn 2017 tyder det på at Operaen vil havne i uføret. Selv på Black Box legger vi planer mer enn to år fram i tid. De bør ha hatt en jævlig god grunn for å kvitte seg med Boye Hansen, mener han.
«Tøff» lederstil kan være faglige uenigheter
Ina Blom, professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, tror kunstinstitusjoner er arbeidsplasser som er særlig sensitive for uenighet.
– En høy andel autonome folk med høy faglig selvstendighet gir så mange måter man kan være uenige på. Men en «tøff» lederstil kan være alt fra å bryte arbeidsmiljøloven til å ha faglige uenigheter. Det er veldig ulike tradisjoner i ulike land når det kommer til å skulle fylle en lederrolle. I Russland er det for eksempel et mer autoritært regime ved institusjonene. Lederne har videre mandater, og de ansatte har mindre de skulle ha sagt.
Utdannes til individualister
For Lars Petter Hagen, leder av Ultimafestivalen ligger hovedproblemet i Operaens ledelsesstruktur heller enn kunstneriske uenigheter.
– For meg er det mest problematiske at det er en fyr som først og fremst kan mye om økonomi og Moods of Norway som nå bestemmer hva det norske publikum skal se i Operaen.
Kunstnere utdannes til å bli individualister, og er i mange tilfeller veldig følelsesstyrte.
Hagen mener at institusjonen under Per Boye Hansen har gått fra å være en boble i det norske samfunnet til å bli en relevant kulturaktør. Han vil ikke spekulere i hva som har skjedd, men antyder at problemet kan være sammensatt.
– Kunstnere utdannes til å bli individualister, og er i mange tilfeller veldig følelsesstyrte. Dette er egenskaper som er nødvendige for arbeidet de gjør, men det kan jo være en utfordring å lede en sånn gjeng.
Uvane å kreve demokrati
Sjef for Carte Blanche, Hooman Sharifi mener det er en uvane at man skal kreve demokrati, og har en følelse av at ingen egentlig vet hva det innebærer.
– Er det medbestemmelse man vi ha? Informasjon? Dialog? Er lederen en ekkel person som lager dårlig stemning? Eller en som tar radikale valg? Sannheten er at ikke en gang politikerne vet hva demokrati er.
Alle vet at det finnes drittsekker, også innen kunstmiljøet.
Han mener likevel det blir for enkelt å si at vi hadde fått bedre kunst dersom folk hadde vært mer mottakelige for dritt.
– Alle vet at det finnes drittsekker, også innen kunstmiljøet. Som kunstnerisk leder må du ta vare på folka dine, både dem du inviterer inn og dem du har i huset. Forhåpentligvis slipper du de store konfliktene. De beste kunstnerne er ikke opptatt av å bli snakket etter munnen. De vet at de blir forsøkt styrt av dem rundt, men kanaliserer heller den energien inn i kunsten.
The post – Det er lang tradisjon for å hate trynet til kunstnerisk leder appeared first on NATT&DAG.