Politikere liker å smykke seg med at deres politikk er forskningsbasert. Det er ikke en hedersbetegnelse om politikken du fører blir omtalt som inkonsekvent, følelsesbasert, irrasjonell og selvutslettende. Likevel er det akkurat disse merkelappene, og flere til, nesten samtlige politikere på Stortinget fortjener for politikken de fører på rusfeltet.
Argumentene mot norsk narkotikapolitikk bør være velkjent: Den dreper, den skaper kriminalitet og gir støtte til mafiaen både innad i Norge og i andre land, den er irrasjonell i betydningen at straffen ikke speiler rusmidlenes ulike skadeprofiler og den straffer rusmidler som er langt mindre farlig enn alkohol, som er et av de verste, hvis ikke dét verste rusmiddelet vi kjenner til.
Det er ingen konspirasjon som forklarer at våre politikere lar sin politikk styre av denne hjernevasken. De er bare mennesker. De tror faktisk på det de er blitt fortalt.
Hva forklarer den irrasjonelle politikken på rusfeltet? Jeg tror det er en blanding av hjernevask, vanlige tankefeil, frykt for avvik, litt god gammaldags puritanisme og den alvorlige sykdommen «ansvarlig politiker».
Hjernevasken kjenner vi alle til. På skolen får vi besøk av en angrende rusmisbruker og politiet som forteller om hvordan rusen ødela livet. Politiet avslutter med en harmdirrende pekefinger: «Det er fra dine nærmeste presset kommer». Kontrasten blir stor når ungdommen først prøver å røyke en joint og ikke foretar harikiri eller ruller ned på plata for et skudd. Medias dekning av rus hjelper ikke på med store oppslag om drap i cannabisutløst psykoseanfall og folk som kaster seg ut av vinduet etter bruk av psykedelika, uten grundigere forsøk på å vurdere årsakssammenhengene de forutsetter i overskriften.
Mina Gerhardsen får lov til å fortelle halvsannheter og usannheter som fakta i beste sendetid på landets tv- og radiokanaler.
Det hjelper heller ikke at avholdsorganisasjonen lever i beste velgående, nå forkledd i det mer nøytrale navnet Actis. Mina Gerhardsen får lov til å fortelle halvsannheter og usannheter som fakta i beste sendetid på landets tv- og radiokanaler. Det er ingen konspirasjon som forklarer at våre politikere lar sin politikk styre av denne hjernevasken. De er bare mennesker. De tror faktisk på det de er blitt fortalt.
Det er ikke bare hjernevask som ligger bak den irrasjonelle ruspolitikken. Det forklares av menneskelige tankefeil, såkalte «biaser» og «heuristikker». Vi lar nemlig våre vurderinger styres av ekstreme og spesielt synlige hendelser, vi feilvurderer systematisk risiko, vi tiltrekkes av status quo og vi anser konsekvensene ved å endre noe som mer vår skyld enn de negative konsekvensene av å la det være som det er (selv om det er innenfor vår makt å endre situasjonen).
Vi lar våre vurderinger styres av ekstreme og spesielt synlige hendelser og vi feilvurderer systematisk risiko.
Også puritanismen og moralismen forklarer våre politikeres forhold til rus. Som vi har lært av justisminister Anders Anundsen er det nemlig to typer rusmidler: Det er de lovlige og de ulovlige, altså alkohol og de andre. Det lovlige er bra og det ulovlige er dårlige. Du trenger ikke være David Hume for å forstå at det er absurd og tautologisk å henvise til lovens tekst for å forsvare lovens normative grunnlag, men det har likevel en form for psykologisk appell.
For de som først bryter loven og bruker et ulovlig rusmiddel har seg selv å takke. Selv om loven ikke er fornuftsbasert, så er den loven og den må respekteres. Da kan man forsvare alskens drakoniske straffetiltak for å ta deg. Det hjelper ikke at rusbrukerne (et ord som stavekontrollen min ikke anerkjenner, i motsetning til ‘rusmisbrukerne’) vi ser i nyhets- og gatebildet framstår som «urene avvikere», til tross for at rundt ni av ti som bruker ulovlige rusmidler har et uproblematisk forhold til rus.
Også puritanismen og moralismen forklarer våre politikeres forhold til rus.
Som moralpsykologen Jonathan Haidt beskriver godt trigger det «urene» og «avviket» en ekkel magefølelse, en magefølelse vi deretter omgjør til moral. Vi liker ikke slike som dem og dermed ønsker vi å bli kvitt dem med virkemidler vi ikke ville forsvart mot oss selv. Men som andre avvikere før dem, som homofile og andre seksuelle avvikere, må de straffes for å slutte med det de gjør. Det er tross alt det antatt mest fungerende virkemidlet. Vi gjør jo ingen av de tingene, eller hva? Det må da være trusselen om straff som forhindrer oss fra de «gale» og «umoralske» handlingene.
Som andre avvikere før dem, som homofile og andre seksuelle avvikere, må rusbrukere straffes for å slutte med det de gjør.
En siste forklaring er mer sammensatt. Den kalles «ansvarlig politiker» og treffer til og med presumptivt smarte mennesker som tidligere har evnet å sette tankefeil, hjernevask og moralisme til side. Den er imidlertid vanskelig å spore, siden broilerne i ungdomspartiene vet at ansvarlige politikere ikke kommer med antatt radikale og liberale meninger i narkotikapolitikken og derfor begrenser tankefrihetens sin allerede før de begynner å tenke – og i alle fall snakke. «Kunnskapsminister» Torbjørn Røe Isaksen illustrerer det godt. På et spørsmål fra undertegnede om frihet og forbudet mot cannabis kunne Røe Isaksen fortelle at «det er 20 år siden jeg syntes den diskusjonen var viktig. Jeg synes ikke i dag at man har noen rett til å ødelegge seg selv som samfunnsborger». Med andre ord: En politikk som dreper og kriminaliserer norske borgere for avvikende rusvalg, er noe som kun tenåringer bryr seg om.
Synd at norske tenåringer er mer fornuftige enn våre folkevalgte politikere på Stortinget og i regjering.
The post Braanen Sterri: – Synd at norske tenåringer er mer fornuftige enn folkevalgte politikere appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.