I en pågående debatt om såkalt intimkirugi skriver kulturredaktør i Universitas Julie Kalager at kvinner må få legge seg under kniven uten å bli stakkarsliggjort. Kalager er lei av det hun kaller «feministenes redningsaksjoner», og nevner i samme vending et par andre feministiske tiltak hun mener nærmest kan virke mot sin hensikt. Bøker som Oda Faremos Bullshitfilteret får, sammen med forslag om å merke retusjert reklame, kriminalisere intimkirurgi og forby hijab, gjennomgå ved å bli kalt «halvhjerta oppskrifter på å ta knekken på presset en gang for alle».
NATT&DAG kontaktet et knippe hjelpsomme feminister for å få svar på tiltale. Er det en tendens at feminister ønsker å «hjelpe» andre «uvitende» kvinner ut av den mannsjåvinistiske undertrykkelsen de ikke engang er klar over at de er underlagt? Er det i så fall en arrogrant og nedlatende holdning fra en gjeng feminister som hever seg over øvrigheta, og gjør seg til dens edle beskyttere?
Overhodet ikke, skal vi tro majoriteten av de spurte kvinnesaksforkjemperne.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
– Å utfordre folks oppfatninger og meninger om verden er heller det motsatte, nemlig å ta dem på alvor, sier Oda Faremo, forfatter av Bullshitfilteret. Hun erkjenner at feminister prøver å hjelpe kvinner, men synes påstanden om at det er en nedlatende holdning er merkelig.
Å konkludere med at et ønske om å engasjere og informere er nedlatende, ville vært en fallitt for det opplyste samfunn.
– Jeg jobber for eksempel med å få ungdom til å lese media med et kritisk blikk. De må selvsagt gjerne da også være kritiske til det jeg skriver og mener, poenget er bare å få dem til å stille spørsmål ved ting. Jeg kan ikke tvinge folk til å tro på det jeg snakker eller skriver om, men det er ikke nedlatende. Å konkludere med at et ønske om å engasjere og informere er nedlatende, ville vært en fallitt for det opplyste samfunn. Alle tjener på en åpen og bred samfunnsdebatt, full av bøker, dokumentarer, artikler og annet som engasjerer, informerer og utfordrer.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Hun får støtte av Warsan Ismail, medisinstudent og blogger, som mener at det å opplyse kvinner om deres faktiske plass i samfunnet og den plassen de ideelt burde okkupere, alltid har vært en del av feminismens prosjekt.
– Det er ikke snakk om hjelpende hender. Bøkene og bloggprosjektene handler om å bevisstgjøre andre kvinner. Bevisstgjøring er hjelp til selvhjelp, og denne hjelpen til selvhjelp kan vi aldri ha for mye av, mener Ismail.
Jeg ser det som selvsagt og naturlig at feminister forsøker å hjelpe alle kvinner under denne feministiske bølgen som feier over Vesten.
– Da kvinner kjempet for stemmeretten handlet det aldri om de beleste, priviligerte kvinnenes stemmerett, men alle kvinners rett til politisk deltakelse. Likeledes i abortkampen. En solidarisk feminisme er ikke navlebeskuende. Derfor ser jeg det som selvsagt og naturlig at feminister snakker om, og forsøker å hjelpe, alle kvinner under denne feministiske bølgen som feier over Vesten. Så får vi heller diskutere hvordan vi best hjelper oss selv og andre vaginainnehavere.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Katarina Storalm, leder av Oslo Ottar mener ønsket om å «hjelpe» folk ikke begrenser seg til feminisme.
– Jeg kan komme på minst tre eksempler på liknende hjelpsomme bøker og kampanjer fra hver eneste politiske retning, parti eller bevegelse i Norge i dag, eller i Europa, eller i verden. Ønsket om å være til hjelp blir ikke mer kritikkverdig av at det noen ganger kommer fra feminister. Folk som driver med politikk søker gjerne å påvirke og forandre. Noen ganger kan det sikkert oppleves nedlatende av andre folk. Man bør definitivt unngå å opptre nedlatende i størst mulig grad, mener nå jeg. Nedlatende folk er stort sett nokså ufordragelige, uansett hva slags politikk de driver med. Men jeg synes altså det er urimelig å tilskrive dette til feminister i noen særegen grad.
Ønsket om å være til hjelp blir ikke mer kritikkverdig av at det noen ganger kommer fra feminister.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Hos Victoria Wæthing, som har skrevet boka Blåstrømpefeminismen sammen med Karen Thue, får Kalagers beskyldninger imidlertid gehør. I boka hevder de at tiltak som kvotering og særfordeler til kvinner er «det motsatte av likestilling». Wæthing mener absolutt at den «hjelpende hånden» tidvis virker nedlatende.
– Ikke alle av oss føler oss krenket hele tiden. Og solidariteten strekker sjelden lengre enn enigheten. Den hjelpende hånden skal styre hvordan kvinner skal leve og hva som skal være ok, bestemt av et knippe kvinner.
Er feminismen nedlatende overfor kvinner? Sitter de profilerte feministene på sin pidestall og kaster ned sine life lessons til underkvinnene som står og gresser uvitende der nede? Si din mening i kommentarfeltet, da vel.
The post Er feminister nedlatende mot andre kvinner? appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.