Norge er et harmonisk land med et generøst velferdstilbud og er – i det store og hele – fullstendig konfliktløst. For noen (fattige, syke og båtflyktninger) høres det fantastisk ut, men vi som bor her vet at situasjonen gjør både hverdagen og kulturen her til lands veldig kjedelig. Ekstreme situasjoner og dårlige oppvekstkår er som kjent grobunn for all god kunst. Tror du for eksempel Stanley Kubrick hadde laget gode filmer om han hadde gått på Hartvig Nissen? Det er liten tvil om at et harmonisk samfunn ødelegger mye for spenningen i filmer.
I går var jeg ute og plukket blomster og fotograferte fingre og da tenkte jeg: Hvordan hadde egentlig kjente filmer vært om de hadde foregått i dagens Norge?
Jurassic Park (Forhistoriske forviklinger)
Den eksentriske milliardæren Jonas Hansen (Bjørn Sundquist) ønsker ved hjelp av eksperimentell genteknologi å gjenopplive dinosaurer og vise dem frem i en park på Tromøya utenfor Arendal. Bioetikkrådet debatterer de etiske aspektene ved genmanipulasjon, og etter flere år kommer de frem til at et forbud er best, for å være føre var. Hansen dør året etter av en sykdom som enkelt kunne blitt behandlet ved hjelp av stamcellebehandling. Året etter ønsker Gunhild Stordalen (Ine Jansen) å åpne sin egen dinosaurpark, hvor mannen Petter Stordalen (Kåre Conradi) er med som investor. Etter at Gunhild Stordalen er med på Skavlan (Fredrik Skavlan gjør gjestecameo) og vinner over alle i media, reverserer Bioetikkrådet avgjørelsen sin og «Thon Jurassic Park» åpner året etter.
Schindlers liste (Da jødene dro)
Jødene som befinner seg i Norge idet nazistene invaderer landet rekker ikke å få skattekort eller de nødvendige papirene for å kunne ansettes i bedrifter i henhold til de rigide arbeidsreglene LO har tvunget frem. Ildsjelerforsøker å starte en våpenfabrikk for å gjøre jødene nyttige for nazistene, men blir hindret av de lite gunstige vilkårene for oppstart av private bedrifter og gründervirksomhet. Fakkeltog mot våpenproduksjon gjør dessuten befolkningen uvennlige mot tanken. Et smutthull i loven sørger for at jødene kan få midlertidige jobber i søndagsåpne butikker, men de stenges raskt av KrF som mener søndagen må holdes hellig. «Lediggang er roten til alt ondt», roper gode nordmenn aggressivt i det de stakkars arbeidsløse jødene fraktes ut av landet til sin sikre død i regi av den tyske krigsmaskinen. «Endelig et fremmed folkeslag som ikke bare kommer for å snylte», sier en nordmann (Geir Schau) fornøyd mens han hiver roser på tyskerne. «Kanskje disse nazistene ikke er så ille likevel?», legger han til. De fleste jødene dør i konsentrasjonsleir. En overlevende reiser landet rundt etter krigen og advarer mot ekstremisme i både religion og politikk.
Contact (De dumme)
Foreningen for ufo-venner i Norge mottar vennlige signaler fra romvesener, og går raskt til media med de fantastiske nyhetene. Andre er ikke like begeistret, og etter en aggressiv kampanje hvor skepsis og sunn fornuft står i sentrum, knuses den vesle foreningen av Human Etisk-forbund, latterliggjøres i skepsis-programmer på tv og av en ledende norsk skeptiker (spilt av Gunnar Tjomlid) på Twitter. Romvesene får aldri svar og kjører videre med alle sine revolusjonære hemmeligheter og aidsmedisiner.
Uken etter har Janne tilfeldig sex på nytt uten beskyttelse, men det går bra. Det gjør jo som regel det.
It Follows (Ha sex med meg for faen da din jævla dritt)
Etter en one night stand får Janne (Linn Skåber) en kjønnssykdom. Det synes hun er pinlig, men etter noen scener med fysisk humor, en altfor lang scene hvor den frisinnede venninnegjengen til Janne (Jenny Skavlan, Sigrid Bonde Tusvik og Pernille Sørensen) snakker åpent om sex, samt et pinlig legebesøk hos sin overraskende kjekke fastlegevikar (Nikolai Cleve Broch), er sykdommen borte ved hjelp av antibiotikabehandling, og Janne kan legge det hele bak seg. Uken etter har Janne tilfeldig sex på nytt uten beskyttelse, men det går bra. Det gjør jo som regel det.
Gudfaren (Grandiosa-gjengen)
I Steven van Zandts første norske filmrolle møter vi arbeidsløse italienske innvandrere som blir satt rett i statlig støttet norskundervisning, og ved hjelp av et allerede veletablert og stort norsk-italiensk miljø, blir raskt integrert og bidrar til samfunnet ved å betale skatt av den gode lønnen de får i sine saksbehandlerstillinger i Nav. Italienerne setter pris på de mange fordelaktige forskjellene mellom Norge og Italia, men beholder likevel enkelte elementer fra kulturen deres uten at det laster noen – tvert imot er det bare en berikelse for samfunnet! Alt dette gjør at de ikke engang tenker tanken på å tjene penger på organisert kriminalitet. Italienerne gir ut godt mottatte kokebøker, og flere nordmenn betror seg til de nye landsmennene fra Italia ved å påpeke hvilken fattig mattradisjon vi har i Norge.
Stammen (Døveskolens dannelse)
Realistisk familiefilm fra en døveskole i Trondheim. Elevene kommer godt overens med både hverandre og lærerne, og får kjempestort utbytte av den tilpassede læringen skolen tilbyr. Filmen er tekstet for hørselshemmede og inneholder ingen sexscener.
Fifty Shades of Grey (Femti grader av Herr Grå)
![herrgrå]()
Anette Stål (Ane Dahl Torp) blir forført av mystiske Kristian Grå (Thorbjørn Harr), som viser seg å ha noen ikke HELT normale seksuelle preferanser! Anette er med på noe av det, men sier klart ifra når hun ikke er komfortabel med det som blir foreslått, noe Herr Grå selvfølgelig respekterer, da han har vokst opp i et samfunn hvor den naturligste ting i verden er å verdsette og respektere kvinner.
Kramer vs Kramer (Nye ideer, bedre løsninger)
Kåre (Robert Stoltenberg) går gjennom en opprivende skilsmisse da han blir forlatt av kona (Henriette Steensrup). Deres sønn (Er det her det er party-gutten) blir naturligvis en sentral brikke i denne familiekrisen. Men siden Høyre har innført fullstendig likestilling og frihet i barnefordelingssaker, er det ikke noe å krangle om, da begge foreldre får like mye tilsyn. Kåre gifter seg på nytt og adopterer et barn med sin homofile kjæreste Morten (Trond Fausa Aurvåg).
Absolutt alt journalistene finner ut viser seg senere å være fullstendig feil, men filmen vinner likevel Amanda for årets dokumentar, da det er tanken som teller.
Citizenfour (Storting under overvåkning?)
En tidligere statsansatt dataekspert tipser Aftenposten om hemmelig overvåkning av Stortinget. Vi følger Aftenpostens journalister mens de etterforsker saken. Absolutt alt journalistene finner ut viser seg senere å være fullstendig feil, men filmen vinner likevel Amanda for årets dokumentar, da det er tanken som teller.
Hot Tub Time Machine 2 (Boblebadtidsmaskin 2)
Regissøren av Boblebadtidsmaskin søker støtte fra Norsk filmfond til en oppfølger, men på tross av gode besøkstall uteblir støtten og filmen blir aldri laget.
American Sniper (Soldatmannen)
En norsk soldat (Aksel Hennie) med interesse for skyting ender opp med å bli snikskytter under førstegangstjenesten. Han tar offisersutdannelse og blir værende i hæren i nesten ti år før han etterutdanner seg til siviløkonom. Han ser tilbake på tiden i hæren som en god erfaring hvor han lærte mye, men er glad han slapp å oppleve ekte krig.
Flørten med den ekstreme organisasjonen viser seg kortvarig, da hans norske oppvekst har utstyrt ham med en empati som er lite kompatibel med krigssituasjonen i Syria
Inception (Søvnløse netter)
Kort tid etter å ha mistet foreldreretten til sin eneste sønn, viser Kubbe (Pål Sverre Valheim Hagen) vilje til å forandre seg, og får en ny sjanse. Etter ett års gratis kurs blir han en bedre far, og starter privat barnehage for å ta igjen den tapte tiden med barnet sitt. Han sliter med søvnløshet, men får god oppfølgning av fastlegen, og klarer å innarbeide gode soverutiner uten noen form for medisiner.
Sykkeltyvene (På to hjul)
Etter å ha blitt frastjålet sykkelen han er fullstendig avhengig av, kjøper Anton Riis (Odd-Magnus Williamson) bysykkelkort isteden. Pengene trekker han av fra skatten.
Rambo 3 (Reidar 3)
En norsk muslim fra Skien, Reidar Husasin (Adil Kahn), drar til Afghanistan for å tilsynelatende drive humanitær hjelp. Han drar isteden til en treningsleir for IS og verver seg til jihad, men flørten med den ekstreme organisasjonen viser seg kortvarig, da hans norske oppvekst har utstyrt ham med en empati og medmenneskelighet som er lite kompatibel med de grusomme og barbariske handlingene som preger krigssituasjonen i Syria. Han drar raskt hjem igjen, og etter å ha vist at han angrer til PST og politiet, blir han ofte hyret inn som ekspert på ekstreme grupperinger når Dagsrevyen og andre medier trenger en ekspert i studio. Regi: Ulrik Imitaz Rolfsen
Denne artikkelen ble først publisert i NATT&DAGs maiutgave.
The post Slik hadde kjente filmer sett ut om handlingen var lagt til konfliktløse Norge appeared first on NATT&DAG.