Hvilken effekt har fornøyelsesparken på de små grå?
“Everything is on hold while you’re being centrifuged.”
Sent på 70-tallet ble det i Florida bevilget midler til forskning på hvordan apparatene i barnehagen påvirket læringen til fremtidens arbeidstakere. Etter kort tid ble prosjektet utvidet til også å omfatte voksne. Det ble bevilget ytterligere midler, denne gangen fra fornøyelsesparkene, som kastet mangfoldige dollars etter de hvite frakkene dersom apparatene de utviklet trakk flere besøkende. Med stadig mer ekstreme innretninger søkte forskerne svar på om nettopp fornøyelsesparken kunne være løsningen for å fri mennesket fra dets mentale begrensninger.
NB! Se filmen nå, spoilere kommer!
embed:http://www.youtube.com/watch?v=RVeHxUVkW4w
En begavelse innen VFX gir ikke automatisk tilgang på regitømmene, selv om det finnes unntak, som bevist ved at Skyline (2010) ble markedsført under linjene – og jeg siterer (nesten) – “fra brødrene Strause, to av navnene på lønningslista til avdelingen for visuelle effekter under produksjonen av Avatar“. Ikke for dét, undertegnede syns også det er fun and games når T1000 tøfler ut av flammene i flytende metall, eller når Neo leker kulelimbo med Mr. Smith, men årsaken er at disse VFX-klimaksene finner sted i rammer av medrivende historiefortelling. Det er en foruroligende trend i dag at effektene i stadig større grad tjener som selve poenget med historiefortellingen. Ikke minst er dette synlig i kortfilmsfæren, der stadig flere verker er åpenbare jobbsøknader for å få produsert den neste Skyline.
På bakgrunn av dette er det en glede å anbefale The Centrifuge Brain Project av tyske Till Nowak, som tidligere er omtalt i denne spalten, i forbindelse med sitt forrige utspill Delivery (2005). Med en passe absurd idé og nøktern bruk av spesialeffekter har Nowak skapt en mockumentary en lett kan la seg lure av - i det minste de første minuttene. Kanskje har Nowak latt seg inspirere av Neill Blomkamps District 9 (eller André Øvredals Trolljegeren?), der spesialeffektene får større nedslagskraft fordi de anvendes etter “less is more”-prinsippet, i et dokumentarisk rammeverk.
Castingen er en viktig suksessfaktor. Det er lekende lett å tro på Leslie Barany i rollen som den seriøse, men halvforvirrede forskeren Laslowicz. Han har virkelig et brennende ønske om å forske seg til total frihet for menneskesinnet via fornøyelsesparken. Han finner glede i at modellen “Storm Pressure Catapult” bidro til at flere justerte sine livsmål, men er litt redd og forvirret mens han har oversyn med apparatene, da han tydelig er klar over at han ikke heelt veit hva han driver med. Mot slutten av denne BERG- OG DALBANEN AV EN… nei. Mot slutten av en film preget av overraskende vendinger, runder Nowak av med noen betraktninger fra forskeren om tyngdekraftens betydning i tilværelsen. Det er spesielt avslutningen som - i all sin oppriktighet - bidrar til at The Centrifuge Brain Project hever seg over de øvrige VFX-jobbsøknadene.
I Natt & Dags eksklusive nettspalte anbefaler vi hver uke en kortfilm som vi mener er verdt å bruke noen minutter av livet på. Det er intet vi heller vil enn å sette søkelyset på gode norske kortfilmer, så tips oss med hyperlenker til dine egne eller andres verker på skribentens adresse for elektronisk post: osmundset@nattogdag.no.