VINNEREN AV NATT&DAGs Oslopris for Årets kunst, Tom Sandberg, har denne våren en stor utstilling på Kunstnernes hus – post mortem! Tatt dette litt uvanlige premisset i betraktning, undret vi på hva slags utstilling detta kom til å bli. For å få litt mer klarhet i saken huket vi tak i Sandbergs venn og kurator bak utstillingen, Sune Nordgren.
Det blir en stor utstilling, men sikkert overraskende og kanskje kontroversiell?
Hei Sune! Hva er motivasjonen for gjøre denne utstillingen nå?
– Etter hans store utstilling på Lillehammer Kunstmuseum i 2011, snakket jeg ofte med Tom om å gjøre noe i Oslo. Han hadde hatt noen gallerivisninger, som på Galleri Riis i 2001 og 2004, men det var nesten femten år siden han hadde en stor utstilling ved en institusjon i hovedstaden. Sist det skjedde var på Astrup Fearnley i 2000. Kunstnernes Hus var alltid det stedet han selv hadde mest lyst til å stille ut. De to parallelle utstillingsrommene med naturlig overlys tiltrakk oss begge. Jeg er veldig glad for at det nå blir noe av, men på samme tid er jeg selvfølgelig trist over at Tom ikke får være til stede og se resultatet. Derfor unngår vi å gjøre en vanlig minneutstilling. Det skal være en type utstilling som Tom kunne være involvert i å lage selv.
Men hva slags utstilling blir det? Retrospektiv? Salgsutstilling?
– Verken eller. Det blir en stor utstilling, men sikkert overraskende og kanskje kontroversiell? Som Tom ville ha gjort det. Salget må andre ta seg av.
Etter hva vi vet skal det stilles ut cirka 60 bilder. Kan du som kurator fortelle oss litt hvordan utvelgelsen har foregått?
– Antallet bilder kan jeg ikke uttale meg om akkurat nå. Men vi har et stort og rikt materiale, både lånt fra museer og private samlere, samt fra Toms dødsbo. Det endelige utvalget gjør jeg med min co-kurator, Ida Kjerulf på Kunstnernes Hus, i uken før åpningen.
Han stilte ikke ut hyppig, men tok likevel veldig mye bilder. Hvor har alt blitt av?
– Tom var en ettertraktet utstiller, spesielt i utlandet. I løpet av det siste året dukket bildene hans opp i blant annet København, Stockholm, Helsinki, Paris, Berlin, Boston og Madrid. Spesielt etter den store utstillingen på MoMA/PS1 i New York i 2007 økte interessen for hans kunst. Mange av hans bilder har endt opp hos samlere og museer i disse landene.
Personlig fikk vi dessverre ikke møtt Sandberg, men inntrykket vi sitter igjen med fra venner av ham, er utelukkende positive. Kan du prøve å forklare hva det var med Tom som gjorde han så likanes?
– Tom var en veldig ærlig person. Han hadde en karakter som gikk hjem hos de fleste. Han hadde en fremragende evne til å komme overens med alle typer mennesker. Han bevegde seg like gjerne i undergrunnen som hos fiffen i «kunstverdenen».
– Forskjellen mellom stor kunst og pretensiøs kunst handler ikke om motivene.
Det har blitt sagt at Sanderg klarte å få noe helt hverdagslig som en sølepytt til fremstå som subtilt. Mulig spørsmålet rommer for mye, men finnes det noen god forklaring på hvordan man som kunstner får til noe sånt uten å bli pretensiøs?
– Forskjellen mellom stor kunst og pretensiøs kunst handler ikke om motivene. Sølepytter, skyer eller luftfartøy spiller ingen rolle, det kommer an på hvem som holder kameraet. Fremfor alt merker man det på Toms portretter av både kjente og ukjente mennesker. Uansett hvem det måtte være, så behandler han dem med respekt, empati og innlevelse.
Til slutt, kan du dele et par gode røverhistorier om Tom med oss?
– Nei, det kan jeg ikke. Tom var en elskverdig og sjenerøs person, så langt fra «røver» som jeg kan forestille meg. Minnene jeg har av ham er av en profesjonell og empatisk artist. De mer personlige historiene foretrekker jeg å holde for meg selv.
Utstillingen Diptyk / Tom Sandberg vises på Kunstnernes hus fra 24. april til 15. juni.
The post Ryktene om Tom Sandbergs bortgang kan synes overdrevet appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.
