Onsdag 25. mars kom nyheten om at et nytt forelegg var blitt vedtatt av Høyres stortingsrepresentant Erik Skutle, denne gangen under overskriften «Skutle ble bøtelagt for narko-sopp». Bergens Tidene slo raskt opp en sak der det kommer frem at Skutle denne gang har blitt bøtelagt for å ha skaffet seg (ervervet) psykedelisk sopp og cannabis på en ferietur til Amsterdam.
Til BT fortalte Skutle at han har vedtatt det nye forelegget uten å ta stilling til skyldspørsmålet, slik straffeprosessloven åpner for. Dette var for å få saken ut av verden en gang for alle. Men rett etter at Skutle vedtok det nye forelegget for ervervelse (kjøp) av sopp som selges lovlig over disk i Nederland, fikk Bergens Tidende innsyn i forelegget og slo opp saken som Skutle hadde håpet å si seg ferdig med.
– Det er neppe tilfeldig at politiet lekker ut forelegget akkurat nå, samtidig som de glemmer å si at vi skriftlig har meddelt dem at vedtakelsen av forelegget ikke innebærer en erkjennelse av straffeskyld mot politiets anklager, men er en måte å få saken ut av verden på fordi han tross alt har innrømmet å ha røyket hasj, skriver Skutles forsvarer John Christian Elden i en e-post.
At Skutle ikke har erkjent straffeskyld, kommer ikke klart frem i BTs sak. Skutle ble også rikskjent i en lignende sak i fjor, da han også ble bøtelagt for brudd på narkotikalovgivningen. I politiavhør innrømmet stortingsrepresentanten da å ha røyket hasj, og reaksjonene som fulgte var sterkt fordømmende fra alle kanter. Uken før arrestasjonen var Skutle intervjuet i BT, hvor han kritiserte den store narkoaksjonen politiet hadde gjennomført på skolene i Bergen, og tok til orde for at cannabis burde avkriminaliseres.
Skutle ser ut til å være en prioritert aktør for både Bergenspolitiet og BT. Aksjonen som førte til Skutles arrestasjon i fjor, ble utløst av en spørreundersøkelse om holdninger til rusbruk på en lokal videregående skole . I pressen fortalte politiet med bekymring om ungdommens holdninger til narkobruk. Dagen før det nye forelegget ble kjent, stod Skutle i spissen for at Bergen Høyre vedtok et program som slår fast «at rusavhengige skal behandles og hjelpes, fremfor å straffes for rusrelaterte forbrytelser». Fra utsiden ser behandlingen av Skutles sak ut til å være en prosess der politiet bruker sine maktmidler og lekkasjer til å gjøre livet vanskeligst mulig for den tiltalte.
Elden har også tidligere påpekt problematiske sider ved politiets prioriteringer i Skutle-saken i sitt blogginnlegg «Narkotikasiktet Stortingsmann» – Spillet bak kulissene. Han mener politiet har brukt uforholdsmessige ressurser på saken.
– Politiet skyter spurv med kanoner i utgangspunktet ved bruk av telefonavlytting, overskuddsinformasjon m.v. for å stanse en kritisk samfunnsdebatt. I denne saken har politiet hatt en egen agenda som deltager i samfunnsdebatten, og som har overskygget kriminalitetsbekjempelsen og personvernet.
Samme dag som oppslagene om Skutles nye forelegg skrev en politiker kronikken «Politikere bruker også MDMA» på NRK Ytring. Her tar den anonyme forfatteren for seg problematikken rundt at hennes overraskende gode erfaringer med MDMA ikke kan omtales åpenlyst. Skutle-sakens runde to bekrefter denne begredelige tilstanden, og formuleringer som «Skutle vil fortsatt ikke svare på omfanget av sin narkotika-bruk» indikerer det fiendtlige debattklimaet som preger slike saker. Mediene er som ulver med rusbrukerne, og i dette tilfellet vanskeliggjøres åpen kommunikasjon rundt rusbruk vi allerede vet er utstrakt i landet. Er en åpen dialog om rus virkelig så skremmende?
– Lekkasjen av forelegget er svært alvorlig sett på bakgrunn av at hele saken mot Skutle startet nettopp med lekkasjer fra samme politikammer, og viser at de intet har lært av straffeprosessen eller personvernretten. Der de burde gått svært stille i dørene, slår de dem inn med rambukk, sier Elden.
Brukere av illegale rusmidler får svi i det offentlige, spesielt om de velger å være ærlige om det. Særlig politikere og andre offentlige personer må trå varsomt om ikke venner skal bli til fiender. Norsk rusdebatt er kommet et stykke på vei de siste år, men når aldri opp på det politiske nivå om politiet selv har en egen agenda som deltager i samfunnsdebatten.
The post Kommentar: Politiets agenda gjør at norsk rusdebatt ikke når det politiske nivået appeared first on NATT&DAG.