Kristian Tonning Riise, leder Unge Høyre. Foto: Stephen Butkus
Helse- og omsorgsminister Bent Høie har gått til krig mot tobakksindustrien med sitt forslag om standardiserte tobakkspakninger. Målet med forslaget, som nå er sendt på høring, er å gjøre pakningene så kjedelige at de blir minst mulig innbydende for særlig unge mennesker og forhindre rekruttering av nye brukere.
Det er et sterkt inngripende virkemiddel helseministeren foreslår.
Forslaget er riktignok mindre inngripende enn mye annet som har blitt foreslått i folkehelsens navn. Da Jonas Gahr Støre var helseminister foreslo et utvalg under ledelse av professor Grethe S. Tell et forbud mot både pappvin og snus. Ettersom Høie representerer et parti og en regjering der forbudsiveren er heller laber, har han vært opptatt av å understreke at det ikke er noe forbud han har lagt frem. Målet hans ikke er å begrense valgfriheten til, eller plage, eksisterende brukere, men forhindre at nye rekrutteres.
Og Høie har rett nok ikke foreslått tiltak i denne omgang, som begrenser tilgjengeligheten eller prisen på tobakk. Det er like fullt et sterkt inngripende virkemiddel helseministeren foreslår. Fra før av vil EU-regler som trer i kraft neste år allerede føre til at minimum 65 prosent av alle røykpakkene skal dekkes med helseadvarsel med bilde og tekst. Forslaget om standardiserte røykpakker innebærer at hele pakningen, form, farge, skrifttype, skriftstørrelse, skal være likt. Selv ikke produsentens logo vil være tillatt på tobakkspakningene. Jeg kan vanskelig se for meg noe annet lovlig produkt, der det ville vært mulig å forby en produsent å trykke sin egen logo på produktet de leverer.
Dødelig vs. usunt
Dette er en type regulering som det ikke hadde vært mulig å forsvare prinsipielt eller praktisk, om det ikke var for at røyk er så farlig som det er. Vi vet at det dør om lag 6600 personer i Norge hvert år på grunn av sykdommer som kan relateres til røyking. Sigaretter er farlig fra røyk nummer én, og dreper halvparten av dem som røyker gjennom livet. Dette faktum gjør at også jeg kan la min generelle skepsis mot slikt overformynderi vike til fordel for et tiltak med dokumentert effekt (såfremt det kan dokumenteres at det har det).
Ungdom som tømmer i seg halvannen liter sukkerholdig brus i løpet av en skoledag er et større folkehelseproblem enn snusbruken.
Problemet mitt oppstår når helsedepartementet ønsker å anvende samme logikk overfor snus. For de dramatiske konsekvensene av røyking som oppveier prinsipielle motforestillinger mot denne typen reguleringer eksisterer ganske enkelt ikke når vi snakker om snus. Det er selvfølgelig ingen som hevder at snus er helsekost. Snus er et usunt nytelsesmiddel, men hvis det skal være grunnlag nok for å forby en næring å drive merkevarebygging og produktutvikling, så har vi laget et ganske vidtgripende grunnlag for å regulere en rekke andre produkter. Jeg tør påstå at ungdom som tømmer i seg halvannen liter sukkerholdig brus i løpet av en skoledag er et større folkehelseproblem enn snusbruken.
Helsedepartementet har også, i retningslinjene for den standardiserte snuspakningen, klart å snike inn et forbud mot ekstra lokk oppe på lokket av snusboksen. Altså, det lokket man legger brukte snusposer i. Hvilken effekt det skulle ha på nyrekrutteringen er ganske vanskelig å forstå. Det fremstår snarere som et forslag med den hensikt å, ja nettopp, plage eksisterende snusbrukere, som dermed tvinges til å legge brukte snusposer sammen med nye
Denne kampanjen mot snus er ikke bare unødvendig, men gjøres på sviktende faglig grunnlag. Det er mer enn ti år siden kreftadvarslene på snusboksene ble fjernet, fordi man ikke kunne dokumentere at snus medfører høyere kreftrisiko. Kreftadvarselen ble i stedet erstattet med en mildere advarsel om at snus «kan være helseskadelig og avhengighetsskapende». Nå blir dette endret til «er» helseskadelig og avhengighetsskapende, men kreftadvarslene kommer ikke tilbake, simpelthen fordi det ikke finnes grunnlag for det.
Det er også ganske bred anerkjennelse blant folk som har forsket på dette at snus er mellom 95 og 99 prosent mindre skadelig enn sigaretter. Vi snakker altså om to helseskadelige produkter, men der det ene er inntil 100 ganger farligere enn det andre. Da er det villedende å snakke om at «tobakk tar livet av 6000 mennesker i året» i Norge, slik for eksempel generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, har gjort. Nei, det er ikke tobakk generelt, men røyking som tar livet av 6000 mennesker i året i Norge.
Ikke vitenskapelig grunnlag
Så hva er da grunnlaget for de alarmistiske advarslene til spesielt Folkehelseinstituttet (FHI)? I fjor høst ropte de varsko, og advarte mot en snusepidemi i Norge som følge av at snusbruken angivelig hadde tredoblet seg de siste fem årene. Dette tallet ble imidlertid tilbakevist av SSB. Det viste seg at det i stedet var snakk om en økning på 25 prosent. Ikke fullt så «epidemisk» altså. Det har imidlertid ikke forhindret helsedepartementet i å referere til dette flere ganger i sitt høringsnotat.
Enda verre enn gjengivelsen av økningen i bruk er beregningsgrunnlaget til FHI for kreftfaren ved snus.
Dette er heller ikke den eneste tvilsomme påstanden fra FHI som legges til grunn. For enda verre enn gjengivelsen av økningen i bruk er beregningsgrunnlaget deres for kreftfaren ved snus. Her viser det seg at de har basert sine konklusjoner på undersøkelser som i hovedsak tar for seg helt andre produkter enn den snusen som selges i Norge.
FHI skriver selv at de lener seg på Verdens helseorganisasjons kreftinstitutt, International Agency for Research on Cancer (IARC), sine vurderinger. Problemet er at disse dreier som all røykfri tobakk. Kategorien «røykfri tobakk» inneholder veldig mye annet enn snus. Det kan for eksempel være produkter i Asia og Afrika som faktisk er nesten like farlig som røyk, men som ikke finnes på det skandinaviske markedet. Eller det kan være den skandinaviske snusen som WHO selv sier at skiller seg ut i positiv forstand, men det er ikke dette IARC sine vurderinger i noen særlig grad tar for seg.
I klartekst betyr det at Helsedepartementet nå legger til grunn for regulering av den skandinaviske snusen, vurderinger av kreftfaren ved produkter som ikke finnes i Skandinavia.
Useriøs gjengivelse av forskning
På toppen av dette reproduserer helsedepartementet tullete påstander fra FHI som alle med litt statistikk-erfaring kan avkle ganske enkelt. Ett eksempel på det er påstanden om at snus øker risikoen for fedme. Går man denne påstanden litt nærmere i sømmene ser vi at grunnlaget er en svensk undersøkelse som fant ut at bruk av snus til en viss grad var assosiert med vektøkning og fedme.
Blant kontrollgruppen som brukte snus var det altså en større tendens til vektøkning og fedme enn hos kontrollgruppen som ikke brukte snus. Det er imidlertid ikke det samme som å si at snusbruk fører til fedme. Det er ikke spesielt oppsiktsvekkende at mange med en usunn vane, også har andre usunne vaner, men det viser ikke at det ene fører til det andre.
Denne kampanjen mot snus er ikke bare unødvendig, men gjøres på sviktende faglig grunnlag.
Det kan illustreres med et annet eksempel fra den samme undersøkelsen: For den viste også at særlig røykere, men også folk som snuser jevnlig, i mindre grad rapporterte at de hadde en universitetsgrad. Vil helsedepartementet på dette grunnlag konkludere med at snus fører til lavere utdanning?
Journalister som ikke forstår forskjellen på korrelasjon og kausalitet har bidratt til mange klikkbare overskrifter. Det er irriterende nok, men det er hakket mer problematisk når slike misforståelser preger grunnlaget for myndighetenes politikkutforming.
Snusepidemi eller folkehelserevolusjon?
Det er også verdt å stille spørsmål ved om økningen i snusbruk i Norge virkelig er et ubetinget onde. Ja, det er noen grupper som absolutt ikke skal snuse. Det gjelder gravide, mødre som ammer og mennesker med hjerte- og karsykdommer. Det er ikke ny informasjon, men noe også tobakksindustrien har vært åpne om i mer enn ti år.
Hvis dette betyr at unge mennesker er i ferd med å erstatte en livsfarlig røykekultur med en usunn snuskultur, så er det ingenting å rope varsko om.
Ser vi på forholdet mellom røykenedgangen og snusbruk i Norge, så finner vi at nedgangen i antall hverdagsrøykere sammenfaller svært konsekvent med det økte forbruket av snus. Størst er nedgangen blant unge mennesker, der veksten i snusbruk også er høyest. I 2000 røyket 31 prosent av den voksne befolkningen daglig, mot 19 prosent i 2010. Blant de yngste er det snakk om en nedgang fra 29 prosent i 2000 til 12 prosent i 2010. Det betyr at andelen røykere i Norge i løpet av disse ti årene gikk ned med nesten 40 prosent for befolkningen totalt og nesten 60 prosent blant unge mennesker.
Hvis dette betyr at unge mennesker er i ferd med å erstatte en livsfarlig røykekultur med en usunn snuskultur, så er det ingenting å rope varsko om.
Ingen fan av snus
Det kan avslutningsvis være greit å informere om at jeg ikke snuser selv. Jeg synes faktisk snus er ganske ekkelt. Venner av meg ville kunne bekrefte at jeg titt og ofte uffer meg over den økende snusbruken blant kvinner. Det som imidlertid irriterer meg enda mer enn jenter med snusleppe er dårlig begrunnet paternalisme og overformynderi.
- Kristian Tonning Riise, leder i Unge Høyre
The post – Kampanjen mot snus er ikke bare unødvendig, men gjøres på sviktende faglig grunnlag appeared first on NATT&DAG.