Opprør, opposisjon og alternative strategier for kunstproduksjon er stikkord for den kommende utstillingen Fattig kunst – rik arv. Arte Povera og parallelle praksiser 1968–2015. Den tar for seg den italienske politiske kunstbevegelsen Arte Povera. For grave oss litt dypere ned i materien, slo vi av en prat med en av kuratorene bak utstillingen, Andrea Kroksnes.
Kan du kort forklare opphavet til bevegelsen?
– Arte Poveras utgangspunkt var de politiske protestbevegelsene på slutten av 60-tallet. Det besto av studentopprør og borgerrettighetskamp, og var i opposisjon til forbrukersamfunnet og den økende kommersialiseringen av kunstverden. Begrepet Arte Povera ble introdusert av den italienske kunstkritikeren Germano Celant som arrangerte utstillingen Arte Povera – Im Spazio med en liten gruppe unge, italienske kunstnere i 1967.
Hva slags type kunst produserte de?
– Arte Povera-kunstnernes praksis var både konseptuell, sensuell, poetisk og jordnær. De tematiserte og kommenterte både fortiden, nåtiden, naturen og kulturen, samt «høy» og «lav» kunst. Flere av verkene appellerte til betrakters sanser: lukt, berøring, lys og temperatur. Kunstnerne jobbet med forskjellige materialer; de sammenstilte industrielt framstilte gjenstander som neonlys, glass og klær med organiske, naturlige materialer som grønnsaker, levende dyr, jord, ild og vann.
Hvilken innflytelse har de hatt på ettertidens kunstnere?
– Arte Poveras tankeinnhold, materialholdning og arbeidsprosesser har hatt betydning for samtidskunstnere de siste førti årene. Kunstnere som Michelangelo Pistoletto, Giovanni Anselmo, Pier Paolo Calzolari, Jannis Kounellis, Giulio Paolini, Guiseppe Penone og Mario Merz representerte noe nytt og grenseoverskridende. Deres kunstneriske praksis var nært beslektet med amerikansk konseptkunst, antiform og prosesskunst. De utnyttet til fulle samtidige uttrykksformer som happenings og installasjonskunst som karakteriserte en generasjon postminimalistisk kunst både i Europa og Amerika.
Arte Povera betegner ikke en fattig eller utarmet kunst, men en kunst skapt uten bånd og tvang, i komplett åpenhet i forhold til materialer og prosess. Etter en periode som har vært preget av restriktive end-game scenarioer innen samtidskunstdiskursen virker det nå som mange unge kunstnere har funnet en fornyet frihet og åpenhet i forhold til materialer. Vi ser også en fornyet eksperimentell holdning til prosess og ideer. Kunstnerne tar i bruk strategier som tydelig viser at Arte Poveras ideer stadig er aktuelle.
Finnes det radikal kunst i Norge i dag slik du ser det?
– Helt klart – alle de aktuelle posisjonene vi viser i utstillingen står i en avantgarde- tradisjon hvor kunstnere stadig jobber med forskyving av grensene av tidligere aksepterte verdier og normer. Men samtidig er ideen om en autentisk og grensesprengende avantgarde utdatert. Kunstnerne skaper ikke i et vakuum men er oppdatert og bruker tidligere stiler og gester som en del av sine nytolkninger.
Fattig kunst – rik arv. Arte povera og parallelle praksiser 1968–2015 vises på Museet for samtidskunst fra 13. mars 2015 til 28. februar 2016. Åpning er torsdag 13 mars, fra klokken 18.00 til 20.00.
The post Utstilling: Fattig kunst – rik arv appeared first on NATT&DAG.