Steidl er i disse dager ute med en stor samling med fargefotografier fra Bruce Davidson. Boken viser bilder fra hele hans 56 år lange karriere, fra hans tidlige arbeider for magasiner til hans personlige prosjekter.
Davidson er kanskje mest kjent for bildene fra New Yorks T-bane på 80-tallet, som ble publisert i boken Subway. Foruten denne boken som er skutt i farge, er det meste av Davidsons kjente bilder sort/hvitt, og man får dermed et innblikk av en annen del av arbeidene hans her. Han har selv uttalt at han har vært interessert i fargefotografi på bakgrunn av dets muligheter til å abstrahere bildene. Dette kommer spesielt godt til syne i Subway-bildene, hvor grafittien (RIP) inne på banen fungerer i fin motsetning mot huden til passasjerene. Det er også noe farlig i bildene (Davidson ble knivranet for Leicaen sin mens han fotograferte), en følelse som forsterkes av de undereksponerte bildene.
Wales, 1965
Til motsetning er de kommersielle bildene hans noe mer typiske. Mote skutt for Vogue på 60-tallet, bilder av Shahen av Iran med hans familie i Teheran (også for Vogue) og bilder fra settet på Michelangelo Antonionis Zabriskie Point. Dette er en mye mer direkte tolkning av datidens pressebilder, men Davidson gir bildene noe ekstra hele veien.
Vogue, 1960-1964
Det som savnes i utgivelsen er kontekst. De fleste bildene hadde fortjent forklaringer. Hvor, når, hvorfor er de laget? Med unntak av et par sider tekst på slutten av boken, gir den oss ikke noen direkte svar på dette, og det gjør, dessverre, en del av bildene mindre tilgjengelige enn de fortjener. Davidson er ikke den største visuelle kunstneren i fotografiets historie, og spesielt senere arbeider burde fokusert på hans enorme arbeidskapasitet istedenfor å la bildene prate for seg selv.
Bruce Davidson: In Color er ute nå.
Martha’s Vineyard, 1979-1988
The post Bruce Davidson i farger appeared first on NATT&DAG.