Mange mener hjertebarnet ditt, VGTV-programmet Intervjuet, er uutholdelig å se på, fordi du stiller så utrolig banale spørsmål.
– Jeg mener ikke det er så veldig banalt.
Du påstår å ha knekt koden for det perfekte intervjuet og at det beste spørsmålet man kan stille et intervjuobjekt er: «Når gråt du sist?». Hvordan kom du frem til det?
– Jeg mener at spørsmålet om når folk gråt sist er et godt spørsmål, kanskje ikke det beste, men det er den type spørsmål som kan bringe frem en personlig historie. Men det må komme på rett tidspunkt.
… Mads A. Andersen, vi gjør jo dette intervjuet i VG-huset hvor du har din faste arbeidsplass. Hvordan ser dagene dine ut?
– De går litt sånn i rykk og napp. I den siste tiden nå har det vært mye snakk om Paris-terroren og kontinuerlig dekning av det, så jeg har stått og sittet mye i direktestudioet her borte.
Er det noe du gjør hver dag?
– Nei, det er det ikke.
Fy faen, jeg SLITER med å si dette til deg. Jeg klarer det ikke … Dette er dine egne spørsmål vi bruker nå, merker du det?
– Hvorfor det? Det er jo kjempespørsmål. Sannsynligvis Norges beste spørsmål.
Du spurte Sossen Krogh om når hun fikk sin siste orgasme – er det noe folk faktisk lurer på? Eller noe folk bare klikker seg inn på? Er det forskjell på det å faktisk lure på noe og det å bare klikke på det?
– Det er en hårfin balansegang.
Hvor går grensen? Rett før klimakset til Sossen Krogh?
– Mange, mange vil hevde at grensen går et par hakk før det spørsmålet.
Høhø.
Angrer du på å ha stilt det?
– Jeg tror kanskje jeg har fått beskjed om å si at jeg angrer på det. Vi burde ikke gjort det og skal ikke gjøre det igjen.
Men personlig angrer du ikke?
– Jo.
Er du Norges beste eller Norges verste programleder? Her strides de lærde.
– Jeg tror jeg er et sted midt imellom. Jeg mener bestemt at jeg er på den delen av skalaen som går mot de beste.
I din nå noe utdaterte journalistbeskrivelse på vg.no heter det: «Som oftest ser du navnet mitt på saker knyttet til norsk politikk, men jeg lar meg lett engasjere av andre områder også, så lenge historien er god». Her har det jo skjedd et eller annet?
– Ja, tiden har gått.
Du er ikke så opptatt av politikk lenger?
– Jeg er like engasjert i stoffområdet, men jeg har ikke jobbet så mye med det i VG de siste par årene.
Hva er grunnen til det?
– Jeg har blitt mer presentatør og programleder enn skrivende journalist, slik jeg var tidligere. Også har jeg blitt satt til litt andre ting, som sjakk.
Tror du det handler om at du er den beste på sjakk, eller at du ikke lenger tilfredsstiller VGs krav til samfunnsjournalistikk?
– For et fantastisk lukket og tabloid spørsmål.
Prøver å lære av den beste.
– Det er jo sånn da, at om du ikke strekker helt til så blir du flyttet rundt. Så det blir spennende å se hvor jeg ender ved neste korsvei.
Er du egentlig samfunnsengasjert?
– Jeg er mer interessert i politisk journalistikk enn i samfunnet.
Du er mer interessert i persongalleriet i politikken, tenker jeg vi sier.
La oss likevel snakke om politikk. Nå har vi jo en veldig anspent situasjon i Midtøsten. Hvordan bør vi gå frem for å finne en løsning?
– Det må du nesten snakke med noen andre om.
Ok. Hva med karikaturdebatten? Det er jo en veldig komplisert debatt som du har jobbet tett på. Hva tenker du selv? Trykke eller ikke trykke?
– Jeg har ikke så mange svar, men sabla mange bra spørsmål.
…
Hva er den største forandringen etter 22. juli?
– Den største forandringen?
Ja, hva er det som har forandret seg mest? Det er et ganske åpent spørsmål. Tolk det som du vil.
–For VGTVs del er det nok VGTVs standing hos folk flest. De ti ukene der var da folk flest oppdaget hva slags dekning VGTV kan gi. For oss er det et før og etter i den saken.
Eh.
Det må ha vært noen heftige diskusjoner rundt intervjuet VGTV gjorde med ekstremisten Ubaydullah Hussain, hvorvidt man burde gi ham taletid?
– Jeg kjenner egentlig ikke så veldig mye til det, jeg er bare sur for at jeg ikke fikk det intervjuet i Intervjuet. Det er mer dét jeg engasjerer meg i.
Ville du stilt ham noen av dine faste spørsmål? «Er islamisme en heltidsjobb for deg?»
– Han lurer jeg faktisk på når gråt sist, så det kunne jeg spurt om.
Kan vi vente å se Mullah Krekar og Arfan Bhatti på Intervjuet?
– Jeg håper det.
På NRK er det enighet om at Bhatti ikke skal få taletid.
– Heh, ja, men NRK driver jo med sitt.
Få høre. Hva tenker du om NRK?
– Jeg tenker at de bruker veldig mye penger, helt sjukt mye penger, på å kneble kommersielle aktører. NRKs oppgave er å skape en bredde, og lage ting som Der ingen skulle tru at nokon kunne bu og sånne programmer som ingen andre vil lage. Så når kommersielle aktører gjerne vil ha sjakkrettighetene til VM bør NRK la være å nappe de foran nesa på dem.
Hva er det med Lahlum som gjør ham til et så åpenbart valg i rollen som det ene spannet i tospannet Lahlum og Andersen?
– Lahlum er ganske ulik VG, og motsetninger tiltrekker hverandre. Han er en fantastisk retoriker, god til å formidle, har masse kunnskap, er morsom, og fascinerende å se og høre på.
Der tror jeg du naila «ganske ulik VG», Andersen!
Vi har fått et spørsmål fra en leser: Er det flaut at Lahlum har finere kropp enn deg? I VGTVs Magnusgenser-annonse var Lahlum i bar overkropp, mens du «sto på kne med dårlig skjult sideflesk i trendy, trang skjorte».
– Det stemmer ikke at jeg sto i trendy, trang skjorte. Jeg hadde på meg strikkegenser. Men det var jo slik at vi sjekket overkroppene til både Lahlum og meg og mente at hans hadde mer kommersielt potensiale enn min.
Hva legger du i det?
– Han er veldig muskuløs.
Du er jo tidligere Idol-deltaker, men det klippet har aldri nådd VGs forside? «Se VG-Mads smelte ungpikehjerter med sin ømme ballade».
– Det er jo bare ultrapinlig da, om vi skulle hatt den tittelen på forsiden.
Dét har vel ikke stoppet dere før, akkurat.
Ryktene skal ha det til at det eksisterer en konflikt mellom nyhetsavdelingen og programavdelingen i VGTV? At det går veldig mye penger inn i et sort hull som heter programavdelingen, som ender opp med veldig få seere og teite ideer. Kroneksemplet her er kanskje Henrik Thodesens ultranavlebeskuende hipsterserie med to seere.
– Gunhild hjelper deg er også en favoritt …
Finnes det egentlig to typer journalister: De som vil imponere vennene sine, og de som vil nå ut til leserne og seerne?
– Ja, det tror jeg stemmer.
Hvem av dem er du?
– Jeg imponerer nok ikke så mange av vennene mine. …
Nei.
– Så jeg tror og håper at jeg er en av de som når ut til seerne og leserne.
Jeg tror du er redd for at gruppen med de som vil imponere vennene sine skal vokse seg vel stor?
– Ja, det er jeg.
Du frykter en hipsterovertakelse av media?
– Å, ja! Det gjør jeg.
For du hater hipstere? Flere kilder melder om en hipsterforakt som siver ut av alle kroppsåpninger.
– Hat er et veldig sterkt ord.
Du føler avsky.
– Avsky er bedre.
Se for deg at du kommer på jobb en morgen, og sjefen sier «Nå skal vi lage Trygdekontoret på VGTV. Det vil kunne gi kanalen kredibilitet og relevans.»
– Hver gang noen sier kredibilitet og relevans dør det en elefant av kjedsomhet i Afrika.
HAHA! Står A-en i navnet ditt for «Alltid politisk korrekt»? Dør det et BARN i Afrika, er vel uttrykket.
Hva bør gjøres? Mindre Einar Tørnquist?
– Jeg er glad i Tørnquist som person, men om jeg skulle beskrive programmet hans ville jeg nok si: «Et hyggelig og morsomt program uten muligheter for overskrifter».
Hvordan ville du taglinet Henrik Thodesens program da?
– Jeg har egentlig ikke sett så mye av det, men det burde vel aldri vært laget.
Du har jo fått tilnavnet Bake Kake, hvor kommer det fra?
– Det kommer fra da jeg en periode vikarierte som nyhetsleder på gamle VGNett, og mente at så lenge man har en god oppskrift for en nyhetssak, var det bare å bake kake.
Da dere fikk en gærning som ønsket litt blest om sin kommune, til å stille opp og si ja til Krekar? Det er bra bake-kake-håndtverk?
– Haha, ja absolutt. Bra bakverk. Mullah Krekar skal slippe ut, men må få meldeplikt og må være på et bestemt sted myndighetene velger ut for ham. Så da har man da ringt Frp-ordførere i landet, fordi det er mest oppsiktsvekkende, dersom de vil ha Krekar til seg. Man tar bare de ingrediensene som skal til for å bake kake.
Men er din redaktør Torry Pedersen fornøyd med at du gjør det? Eller lukker han bare øynene for fremgangsmåtene dine?
– Torry er nok delt i synet på meg.
Hvordan tror du kollegaene dine omtaler deg? Lag en kjapp ordsky til oss.
– Direkte …
Humoristisk?
– Nei, tror ikke så mange kollegaer synes jeg er så morsom. Står det der?
Nei, det gjør ikke det.
– Målbevisst, kanskje? Dette høres litt ut som et jobbintervju. Direkte er nok det største ordet i den ordskyen.
Du har rett på de to første bokstavene. Svaret er DIVA.
– DIVA?!
Ja, en «diva» og en «douche».
– Jeg vet at noen kanskje ser på meg som diva, men jeg mener selv at jeg ikke er det.
… De mener også at du er behjelpelig med jobbting, men at du aldri interesserer deg for hvordan dine kollegaer har hatt det i julen. Så det kan du bli litt flinkere på, Mads. Hilsen VGs HMS-avdeling i NATT&DAG.
– Jeg skurer gulvet på studioet mitt selv, og mikker opp mine egne gjester. Jeg gjør mye ikke-diva arbeid her på huset.
Les flere Smilegift-møter her, med blant annet Lars Vaular, Hege Storhaug og Anders Nilsen.
The post Smil & Gift møter Mads A. Andersen appeared first on NATT&DAG.