Hvem skal du holde øye med i 2015?

Kenneth Engebretsen

Landets eneste ekte rapper. Det er lett å undervurdere Kenneth Engebretsen, men om du gjør det er du idiot. Kenneth er kanskje en marginal rapper, men han er en viktig stemme, og en rapper med et ekte budskap. Han forteller om rus og utenforskap på en ærlig og troverdig måte. Å heie på Kenneth er som å heie på alle ignorerte østkant-ungdommer på en gang, for hvis han får det til, kan de få det til. NATT&DAG aner ikke hva han driver med i studioet på Ekeberg, men mystiske, musikalske drypp og bilder av Jan Bøhler gjør at vi ikke kan annet enn å glede oss til 2015.

Ivan Ave

Til tross for at han har utgitt musikk i fem år allerede, er Ivan Ave et ferskt navn for mange. Rapperen fra Vinje er i en helt egen klasse, og 2014 har vært et begivenhetsrikt år. Året begynte med Breathe EP, et samarbeid med Fredfades, og siden har det bare ballet på seg. Solo EP-en Low Jams vitnet om en artist med nostalgi for det den gamle skolen, en uhipp holdning, og et lydbilde hvor jazz og rytmer blandes med døsig finesse. For Ivan Ave høres både internasjonal og nyskapende ut. Dessuten virker han sulten på videre utvikling og på å ta norsk hiphop et langt steg videre. Like fullt har han funnet greia si, og musikken oser allerede av kvalitet. Når hørte du sist en norsk rapper med så god engelsk-uttale? Han er blitt kalt Norges store raphemmelighet, og alt tyder på at det stemmer. Nettopp derfor er det så fint å tenke på at han bare så vidt er i gang, og at det kan se ut som 2015 blir minst like travelt som året som gikk. En ny solo-EP ventes på nyåret, og konsertvirksomheten begynner allerede på Knausfestivalen på Studentersamfundet i januar, før det bærer videre til by:Larm. Vi gleder oss til alt sammen.

Tink

Hvordan kan man sammenligne kvinnelige rappere som egentlig ikke har noe med hverandre å gjøre uten å være helt dust? Vi dropper det, for 19 år gamle Tink er uansett i en helt annen klasse enn for eksempel Azealia Banks som vi helt ubegrunnet ble fristet til å sammenligne henne med. Hun er ung og selvsikker og klar for å sklitakle eventuell motstand. På sin siste Timbaland-produserte singel «Around The Clock» briljerer hun uanstrengt med linjer som «I know you heard my name / I’m just waiting for you to diss it». Timbaland har signert henne til Epic-etiketten Mosley Music Group, og tror at 2015 blir Tinks år. Det tror vi også.

Chain Wallet

Trioen i Chain Wallet har på kort tid spilt inn sin første EP på Nabovarsel, debutert med en Årets Beste-nominert konsert på festivalen Den Elleville Festen i Bergen, blitt booket til by:Larm og uttalt at «Det overordnede målet er egentlig at vestkystskids i Amerika skal spille «Stuck in the Fall» på paraironiske Bergen Wave-tributekvelder på kneiper med klientell over middagshøyden» i et intervju med NATT&DAG. Hvem hadde trodd at noen måneder i et (etter sigende) knøttlite øvingslokale i Laksevåg skulle være starten på noe så stort og (lakse)vågalt? Vokalist og gitarist Stian Iversen (The New Wine og Fagernes Yacht Club), bassist Christian Line (Johnny Hancocks) og Frode Boris (Frode B. House Project) ga ut EP-en Stuck in the Fall / Same Place i august, og de to låtene er catchy på en vemodig måte, oppløftende på sobert vis, og viser antydninger til å bli strålende på lang sikt. Neste steg er allerede under by:Larm i februar.

Les også: Chain Wallet: – Vi er underdogs, og man heier jo alltid på den minste hunden

OKAY KAYA

Norske Kaya Wilkins er råtalentfull, og har nylig blitt plukket opp av Hot Charity/XL Recordings, den samme etiketten som har signert noen av de tøffeste og mest karakteristiske bandene fra New York de siste årene, som Ratking og Willis Earl Beal. Hun har jobbet med produsenten Rodaidh McDonald (Adele, The xx) og How To Dress Well. Nyfrelste fans kan stille seg i rekka etter folk som Jamie xx, som nylig hadde med en av låtene hennes i en BBC6-mix. Debutalbumet kommer i løpet av året.

Advanced Language

Onomatopoetikon er et ganske vrient ord å uttale, så det er en ganske vakker tilfeldighet at det klassifiserer lydhermende, naturlige ord som voff, mjau og kremt. I tillegg er ordet «onomatopoetikon» det lengste enkeltordet i norsk skriftlig språk! Alt vel så langt, men hvor lenge var Adam i Paradis? Ganske kort tid, og når han til sist ble kastet ut og befant seg utenfor portene, var det nok en hel rekke nye ting han og Eva måtte navngi. Eggkoker, for eksempel. Det var ingen eggkokere i Paradis. Poenget er: Språket utvikler seg, og det er antageligvis til det beste. Avansert språkbruk er både sunt og naturlig, og det samme kan man si om utvikling av musikk. Den må stadig gå nye veier, og stadig utvikle sitt forhold til omverden. Noen ganger tar det litt mer tid, og noen ganger er også det til det beste. Bergensbandet Advanced Language skulle utgi en EP i 2010, men det kom aldri. I stedet kom Samples i 2014, et grenseløst og stramt orkestrert album med låter om sympati-avhengighet, mye klang og ekko, store synther, og med fans som Bob Stanley fra Saint Etienne. Hvis ikke dét er nok, her er noen lydhermende ord som karakteriserer albumet: Bang! Svisj! Shupp-shupp-shupp. Ping. Ping. Ping! Se opp for flere i 2015.

Anna of The North

Som ut av intet kom Anna of the North, og før vi visste ordet av det hadde ivrige Soundcloud-entusiaster spilt låta «Sway» over to millioner ganger. Ved utgangen av 2014 står hun likevel fortsatt som et relativt uskrevet blad. For foruten et par nydelige elektronikalåter på nevnte nettsted og en finfin The Chainsmokers remix av hiten, er det fortsatt mye vi ikke vet om Anna of The North, eller Anna Lotterud som hun egentlig heter. Hvordan høres musikken ut live? Danser hun mye på scenen, eller er hun en ny og drømmende Emilie Nicolas? Svaret får vi på by:Larm. Anna of The North var den første artisten som ble sluppet til programmet 2015, og hun har en grei hype å leve opp til. Vi får forresten stadig flere ledetråder til hva vi kan forvente av ny musikk fra artisten i fremtiden. For der «Undervann» (som er det eneste North-sporet på Spotify foruten «Sway») er en i overkant lavmælt og anonym affære som mest av alt fungerer som en intro til noe større, slapp hun ytterligere en låt på Soundcloud i desember. «Oslo» varsler om mer elektronisk-pop, flere potensielle remikser, og sitter godt i hodet allerede etter første lytt. Så får vi se da. På bransjetreff. Om Anna of The North blir noe mer enn en mystisk Internett-hype.

Les også: – Forhåpentligvis kan min versjon av Donna Lewis største hit bringe oss sammen igjen

Omar

Det har vært nok av soul-forsøk her til lands, men når det kommer til ren og deilig R&B, er det lite annet enn Arshad Maimouni som har imponert nevneverdig de siste årene. En sanger som derimot har befunnet seg på boblerlisten helt siden han imponerte det norske folk med sin fantastiske stemme på The Voice, er Oslo-gutten Omar Mohamed Ahmed. Selv uten å helt ha fått bevist hva han er god for som artist, er det mange som har håpet å se 27-åringen tilbake i rampelyset. Det blir nå en realitet, takket være en nysignert platekontrakt med Universal Music Norge. Årets by:Larm er første mulighet til å sjekke ut hva Omar har jobbet med siden sist, og sangerens samarbeid med produsentene Axxe og Tailors lover definitivt godt. «Den musikalske retningen jeg har valgt kan beskrives som en blanding av gammel og ny inspirasjon. Litt club, litt soul, litt pop og litt krydder», sier Omar selv om den nye musikken sin, som vi spår både vil dukke opp på dansegulv og radiobølger om ikke mange måneder.

Drippin

Han har allerede fått NATT&DAGs oppmerksomhet i det foregående året, men det føles allikevel riktig å ha ham på lista for 2015. Internasjonal musikkpresse, artister som Diplo, Evian Christ og Cashmere Cat, Norges fremste rappere, samt den anerkjente grime-etiketten Lit City Trax er alle enige om at den fremadstormende Stavanger-produsenten Drippin har mye å være stolt av allerede. I oktober ble EP-en Silver Cloak utgitt, og det ble nylig ymtet frempå i norsk musikkpresse at det er skam og skandale at han ikke er nominert til Spellemann. Ut med den gamle røkla, vi vil ha mer Drippin i 2015.

Les også: Drippin: – Jeg føler ikke at jeg har noe å være stolt av.