RAPPORTEN «Helserisiko ved bruk av snus», utført av Folkehelseinstituttet (FHI) etter oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet, ble publisert i dag. Rapporten var ønsket fordi bruken blant unge har økt kraftig, og skal fungere som en oppdatering på ny forskning rundt mulige helseeffekter av snusbruk. Rapporten samler en rekke nyere forskningsrapporter om nikotin og bruk av snus, og til tross for at konklusjonene er vage og språket spekulerende kommer budskapet likevel klart frem: snus er farlig.
Til tross for at konklusjonene er vage og språket spekulerende kommer budskapet likevel klart frem: snus er farlig.
NIKOTIN BLIR igjen holdt frem som en mulig synder, men studier av nikotinets skadelighetsnivå har vist å gi uklare funn. Medisinske nikotinprodukter som plastre og tyggis blir derimot holdt utenfor fokuset i rapporten, og igjen fremstår den rekreasjonelle bruken av nikotin som den store synderen. Bruk av nikotin kan visst oppfordres til så lenge den er medisinsk, altså for å få brukeren til å slutte. Det å bruke nikotin til å kose seg eller slappe av derimot, tilskrives ingen forståelse. Her finnes også klare paralleller til debatten om medisinsk heroin.
Betegnelser som «man kan ikke helt utelukke at det finnes en risiko» eller «kan klassifiseres som mulige forstadier til kreft» er så uklare at de kunne beskrevet livet i seg selv.
FHIs rapport inneholder også kritiske bemerkninger til tobakksbransjen, og hvordan deres lobby påvirker forskning på feltet. Dette er en velkjent praksis, men hva med den andre siden av markedet? Anti-tobakksbevegelsen kjemper også for sine interesser, blant annet i den politiske sfæren; I forkant av WHOs siste kritiske rapport om e-sigaretter kom det frem at medisingiganten GlaxoSmithKline jobber aktivt for å sikre at e-sigaretter ikke skal reguleres som et tobakksprodukt, men underlegges samme kriterier som deres Nicorette-produkter. Snus derimot, vil neppe bli sett som en medisin ved det første, selv om tobakksrøykere antakeligvis ville få en helsegevinst om de byttet bort sigarettene.
FHI-RAPPORTEN beskriver økningen i snusbruk blant unge som «epidemilignende». Det er med andre ord ikke et positivt fenomen som beskrives. Statens helseidealer er ensidig nådeløse når de benyttes i betraktning av rekreasjonell rusbruk; Alt nytt som kan være skadelig, skal være beviselig trygt før det kan tillates. Alt vi vet er skadelig skal enten forbys eller belastes med stadig høyere avgifter. Vurderingen er preget av en mangel på sosial toleranse for rusbehov, og bygger på en rusforståelse hvor behov for sanseforandring blir tolket som svakhet. Innledningsvis beskriver rapporten at mye har skjedd når det gjelder forskning på feltet, og at det nå er behov for en oppdatering. Det er i høyeste grad også behov for en oppgradering av sosialvitenskapelig realitetsorientering på rusfeltet.
Nordmenns sosiale adferdsmønstre ser ut til å være vektlagt i offentlige helsevurderinger, og resultatet blir strengere føringer.
For … hvis snus er farlig, bør man heller bruke for eksempel e-sigaretter? Regn ikke med å få et klart svar på slike spørsmål. I sin rapport om e-sigaretter fra 2011 mente FHI blant annet at e-sigaretter ikke var beviselig trygge nok, og i kraft av å være et skadereduserende tiltak skrev instituttet at de var «betenkt over bruken av e-sigaretter som et røykeavvenningsprodukt» fordi de mente produktet vil «opprettholde både nikotinavhengigheten og særlig adferdsmønsteret rundt røyking». Nei, hvem bryr seg om helseforbedring når man er avhengig og har uønsket adferd? Premissene virker en smule uklare.
LES OGSÅ: E-sigg: Forskerne krangler, WHO er skeptiske
NORDMENNS SOSIALE adferdsmønstre ser ut til å være vektlagt i offentlige helsevurderinger, og resultatet blir strengere føringer. Brukere som lurer på hva de nå bør gjøre blir kun servert et eneste forslag: slutt med nikotin. Rapportens forfattere har i denne sammenheng gått glipp av en enorm mulighet til å lede nikotinbrukere i retning av bedre vaner. Hvis målet var å redusere helseplager, er det også betenkelig at symbolpolitiske fraser stadig veier tyngre enn skadereduksjons-idealene. Språkbruken i rapporten opprettholder også tradisjonen om at statlige instanser unngår veletablerte nyanser i budskap som handler om rus.
Brukere som lurer på hva de nå bør gjøre blir kun servert ett eneste forslag: slutt med nikotin.
Mye kunne vært gjort annerledes. SIRUS-forsker Karl Erik Lund har kritisert sammensetningen av forskergruppen bak rapporten, og viser til at flere av dem er rekruttert fra antitobakksbevegelsen. Han påpeker også at språket i rapporten er spekulativt, og egnet for å skape frykt som det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for. Betegnelser som «man kan ikke helt utelukke at det finnes en risiko» eller «kan klassifiseres som mulige forstadier til kreft» er så uklare at de kunne beskrevet livet i seg selv, og tynner ut de av rapportens poenger som kunne vært nyttige. Snus ser for eksempel ut til å øke risikoen for enkelte former for kreft, og du blir jævla avhengig. Det er da virkelig ille nok, selv om det ikke er nytt.
VANLIGE MENNESKER har et vanlig behov for sanseforandring, med påfølgende behov for veiledning om hvordan man kan leve med forsvarlig rusbruk. Det er et offentlig tabu å hevde at folk bruker rusmidler fordi de faktisk har en ønsket effekt. Uansett så vil snus forbli enormt utbredt, og frem til sosiale realiteter blir tatt med i regnskapet, så vil den manglende offentlige aksepten for at folk liker og vil fortsette med nikotin forbli en kjepp i hjulene for alt forebyggende arbeid. For hvis det eneste rådet brukerne får om nikotin er å slutte med det, vil svaret også ofte være nei.
LES OGSÅ: Rullings forgår – nikotinet består
LES OGSÅ: Storbritannias første tv-reklame for e-sigg får kritikk for å spille på sex
The post Ny statlig snus-forskning: du «bør» slutte appeared first on NATT&DAG.