Innovatøren bak Kim Kardashians bakende

Om du ikke har bodd i en hule denne uken har du sikkert fått med deg Paper Magazines nye forsider. Magasinet blir denne måneden preget av bilder av en nedoljet Kim Kardashian i forskjellige positurer. Kardashian, som er aktuell med en hard cover bok fylt av selfies til våren stiller opp splitter naken med coverteksten Break the internet.

Via: Paper Mag

Internett forsvant dog ikke, og selv om bildene sikkert vil gå viral i samme tråd som Anaconda-videoen til Nicki Minaj og andre bidrag til året som har stått i bakendens tegn, er ikke bildene spesielt sexy, dette er camp.

Via: Paper Mag

Susan Sontag definerte camp som artifice, frivolity, naive middle-class pretentiousness, and ‘shocking’ excess i essayet Notes on camp i essaysamlingen Against Interpretation (1966). Ganske spot on definisjon av hele Kardashians…ouevre. Hadde Sontag vært i live for å se disse bildene hadde hun nok hatt noe å skrive om, altså.

Men vent, har jeg ikke sett disse bildene før? Har jeg ikke sett en dame balansere et champagneglass på rumpa før? Når jeg faktisk leste saken i Paper, viser det seg faktisk at bildet er en pastiche av den franske fotografen Jean-Paul Goude, skutt av Goude selv:

Carolina, painted photograph, 1976. Via: jeanpaulgoude.com

Goude har vært en av de viktigste personene innen denne typen fotografi helt siden 60-tallet. Så og si hele 70-tallet var han Art Director for Esquire. Han gjorde en rekke av albumcoverene til Grace Jones, hvor han pionerte bruk av bildemanipulasjon lenge før Photoshop gjorde denne typen bilder allemannseie. Sjekk ut dette bildet han gjorde i 1979 som ble coveret for Jones’ album Island Life i 1985:

Grace revised and updated. painted photo, 1978. Via: jeanpaulgoude.com

Så, hvorfor slummer franskmannen i de lavere sjikter av populærkulturen?

Fordi Kim Kardashian er vår generasjons Grace Jones. Som kvinne er hun motpolen: Der Jones er et sterkt, udødelig feministisk ikon, er Kardashian et produkt av en samtid som glorifiserer ingenting. Ikke på Seinfeld-måten, men på 2014-måten. Den sjelløse selfie-måten. Altså er de like: Grace Jones og Kim Kardashian er begge hyperprodukter av sine samtider.

Goude ble, og blir fortsatt, kritisert for måten han fotograferer Afro-Amerikanske. Dette nevner jeg fordi selv om dette kan diskuteres, har Goude utelukkende vært en feminist i mine øyne. Kvinnene hans, og spesielt Jones har vært sterke og selvstendige. I tillegg har de kommersielle og redaksjonelle bildene hans i femti år pushet grensene for hvordan vi ser på bilder, helt på høyden med vår tids største bildeskapere. Så, hva skjer nå? Er det dette feminismen ser ut som igjennom øynene til en 74 år gammel fotograf i 2014? Er det dette som er å pushe grensene visuelt idag? Fy faen.

Så, dropp turen innom Narvesen for å kjøpe Paper Magazine denne måneden og ta heller en titt på Goudes magiske fortid: