I 2012 STARTET Bergen kommune «Nygårds-parkprosjektet», som over tid skulle «løse rusproblemene i Bergen». I en rapport fra samme år karakteriserer den nedsatte arbeidsgruppen Nygårdsparken som «et døgnåpent supermarked for narkotika.»
Det har blitt gjort flere forsøk på å stenge parken. I 1989 gjorde kommunen et forsøk på å rydde opp i de «lovløse tilstandene», noe som førte til en midlertidig opprettelse av en ny russcene ved Torgalmenningen i Bergen sentrum. I 1994 var Nygårdsparken tilbake som det naturlige samlingsstedet. Fra 2000 har det vært gjort gjentatte forsøk på å stenge parken eller flytte miljøet. Årets forsøk på renovasjon kalles «Handlingsplan mot åpne russcener», og hadde sin offisielle start den siste mandagen i august.
25. august
UTENFOR DE NYLIG oppsatte anleggsgjerdene anholdes en gruppe rusbrukere. De hadde kommet seg forbi sperrebåndene og inn i parken hvor rusmiljøet har samlet seg de siste 50 årene.
Parken har blitt stengt noen timer tidligere, i åttetiden mandag morgen. Uniformert og sivilt politi står vakt ved inngangene og omdirigerer alle som vil inn i parken, samtidig som en heisekran setter på plass anleggsgjerdene som skal stenge inngangene. Til sammen blir 500 meter med gjerde satt opp, tilsynelatende i tråd med politiets anbefalinger i rapporten «Nygårdsparken – ingen muligheter for kvikkfiks» fra 2009, hvor det blant annet anbefales å «øke innsynet til parken ved hjelp av redesign av topografien».
– Hvorfor skal dere stenge oss ute? spør en av de som forsøkte seg forbi sperringene, og blir forklart at det er «adgang forbudt» så lenge oppussingen pågår.
Samtidig som det tverr-etatelige samarbeidet vil øke innsynet til parken, har politiet opprettet en innsatsgruppe på elleve mann som skal holde et særskilt øye med byens rusmiljø. I en kommentar på ND.no skriver ruskommentator Jon Olsen:
På spørsmål fra Bergensavisen om hvorvidt rusmisbrukere vil kunne oppholde seg i andre parker, svarer politiet at de vil bruke hjemmel i politiloven til å vise bort personer som etablerer kriminelle arenaer andre steder. Så er det opp til leseren å forstå at enkelte mennesker etablerer slike kriminelle arenaer ved sitt blotte nærvær. I Oslo finnes et mantra alle heroinister roper etter politifolk som ber dem komme seg vekk: Men hvor ER vekk, da?!.
26. august
DET FØRSTE DØGNET etter at Nygårdsparken ble stengt blir det registrert en økning i overdoser med illegale stoffer i Bergen.
– Selv om vi i utgangspunktet har variasjoner på antall overdoser, har dette døgnet har vært travelt. Vi har hatt 15 overdoser med illegale stoffer siden i går formiddag. Til vanlig har vi rundt fem, sa Anne Margrethe Stokken, seksjonsleder ved rus-akutten ved Bergen legevakt, til NATT&DAG.
Stokken vil ikke spekulere i om denne økningen har noe med stengingen av Nygårdsparken å gjøre.
Det første døgnet etter at Nygårdsparken ble stengt blir det registrert en økning i overdoser med illegale stoffer i Bergen
27. august
EN AV METODENE Hordaland politidistrikt benytter for å holde brukere borte fra området, er høye bøter. 26. august skriver de på sin offisielle Twitter-konto at noen av bøtene for besittelse av litt over ett gram hasj har vært så høye som 10 000 kroner i det aktuelle området etter stengingen. Advokat John Christian Elden mener en slik praksis kan være ulovlig.
– Jeg vil anbefale at en av de bøtelagte bringer spørsmålet inn for Bergen tingrett til prøving, skriver Elden i en mail til NATT&DAG, hvor han også betviler lovligheten av slike bøteleggelser, og påpeker at en bot skal reflektere den narkomanes inntekt- og formueshold, og burde for bruk av hasj neppe overstige 1500–2000 kroner.
– Narkomani er en sykdom og ikke et resultat av ond vilje. Høye bøter for fattige narkomane er i praksis enten en billett til soning av subsidiær fengselsstraff, eller en anmodning om å begå kriminalitet for å betale den – begge deler er uholdbart.
I 2011 innførte Oslopolitiet samme praksis ved å ilegge tre, fire ganger så høye bøter for besittelse av små mengder narkotika innenfor løst definerte «problemområder» i Oslo sentrum. Den gangen slo tingretten fast, i tre forskjellige tilfeller, at botpraksisen var ulovlig så lenge problemområdene ikke var tydelig definert.
1. september
UNDER EN MARKERING av Verdens Overdosedag i Bergen snakker NATT&DAG med brukere og eksbrukere som har oppholdt seg i parken de seneste årene. Roger er rusavhengig, og har vært en del av miljøet i parken.
Hvordan var samholdet i parken, og hva skjer med det nå?
– Samhold? Vi lurer hverandre for mest mulig penger. Det er ikke noe samhold. Men parken var trygg når det skjedde en overdose. Og et sted å kjøpe tingene. Jeg er grådig spent på hva som skjer nå, og hva som skjer med bybildet.
Hva tror du vil skje?
Roger. FOTO: Anders Helgerud
– Byen har vært et sted hvor jeg kan gå med familien uten å treffe på folk fra miljøet. Nå kan du ikke være trygg på hvem du treffer. Og det er ikke noe fint å se narkomane over alt, i hvert fall ikke når de setter sprøytene. Det er stygt.
Linda, en annen av brukerne som møter opp på markeringen, bærer et par hvite sko over ryggen – til minne om kjæresten som døde av overdose. Hun følte seg trygg i parken, og kan ikke se noe positivt med stengingen.
– Det som skjer nå er at flere kommer til å dø. Det blir flere overdoser hvor ambulansene ikke kommer frem i tide.
10. oktober
POLITIETS NYE PRAKSIS med å dele ut kart til rusmisbrukere over hvor de kan og ikke kan oppholde seg, vekker reaksjoner. Kari Lossius, klinikkdirektør i Stiftelsen Bergensklinikkene, går hardt ut mot kartene, og skriver på sin Facebook-side at «Bergen er muligens den eneste byen i det moderne Europa som praktiserer apartheid. Heroinavhengige kan, hvis de ferdes i sentrum, risikere å få utdelt bortvisningskart med inntegnede soner av byen der de i kortere eller lengre tid ikke har lov til å oppholde seg.»
– Det er en praksis som er inhuman og forkastelig. Å løse åpne russcener med bortvisning er feil vei å gå, sier Lossius til NATT&DAG.
«Flemming», en tidligere bruker av Nygårdsparken NATT&DAG snakker med, bekrefter at kartet ikke bare innskrenker bruk av områdene rundt parken, men også områder andre steder i byen. «Flemming» sier at han selv fikk et forelegg og en forvisning fra deler av sentrum.
– Jeg var på vei hjem etter å ha blitt bortvist fra ulike områder i 24 timer, men så gikk jeg dessverre litt feil vei. Så kommer politiet og tar meg i nakken: Du skal bli med her. Og så fikk jeg 6000 kroner i bot. Man må vel få lov til å gå hjem?
Høye bøter for fattige narkomane er i praksis enten en billett til soning av subsidiær fengselsstraff, eller en anmodning om å begå kriminalitet for å betale den – begge deler er uholdbart
Politioverbetjent Jørn Solsvik i Hordaland Politidistrikt hevder politiet kun ser etter de som selger.
– Vi ser hvem som bruker narkotiske stoffer. Det kan man se på avstand, vi ser også etter de som selger. Det er ikke vanskelig å få med seg.
Ifølge Solsvik varer bortvisningene i 24 timer. Hvis forelegg brytes kommer det reaksjoner i form av bøter og forlengelser av bortvisningen.
16. oktober
STORTINGSREPRESENTANT og tidligere kommunelege i Bergen Kjersti Toppe (Sp) sender et skriftlig spørsmål til justisminister Anders Anundsen (Frp) om bortvisningene av rusmisbrukere i Bergen sentrum:
Etter at Nygårdsparken stengte i sommar, har politiet i Bergen tatt i bruk ein praksis der heroinavhengige får utdelt bortvisningskart med innteikna soner der dei i kortare eller lengre tid ikkje har lov å opphalde seg.Vil justis- og beredskapsminister gjere greie for politiets handtering av heroinavhengige i Bergen og forsikre om at politiet ikkje driv grov diskriminering, og om lovheimelen for utdeling av bortvisningsbrev til heroinavhengige med forbod om å opphalde seg på bestemte adresser og område?
Hva reagerer du på i denne saken?
– Da jeg så kartet med skraverte felt for hvor de kan bevege seg og ikke, så reagerte jeg. Det er klart at politiet kan vise bort folk dersom det er klare kriminelle handlinger som gjøres, men spørsmålet er om politiet her går for langt, sier Toppe.
Toppe forstår heller ikke hvordan politiet kan ha hjemmel til å bestemme hvilke områder brukerne kan bevege seg i og ikke.
– Jeg har bedt justisministeren om en redegjørelse omkring politiets praksis. De må kommunisere bedre hva som ligger bak og hvordan dette er hjemlet, sier Toppe. Han frykter politiet behandler rusavhengige som en gruppe, og ikke som enkeltindivider.
– Men det betyr ikke at jeg ikke mener at politiet må være sterkt tilstede, og følge med og slå ned på om det begås kriminelle handlinger eller adferd.
Hva slags tiltak savner du?
– Det som mangler i Bergen er sosiale lavterskeltilbud i sentrum. Det må være plasser rusavhengige kan oppholde seg og steder de kan få nødvendig oppfølging, sier Toppe.
Justisminister Anders Anundsen mener at politiet ikke driver med noen form for diskriminering. I sitt svar til Toppe viser han til Hordaland Politidistrikt, som påpeker at rus i seg selv ikke er noen bortvisningsgrunn.
Videre skriver Anundsen:
(…) Men dersom rusen medfører uro og uorden eller lignende, vil bortvisning være aktuelt også i slike tilfeller. Politiet legger vekt på at en person som har et ærend i området, t.d. avtale med lavterskeltilbud eller henting av LAR-medisin (legemiddelassistert rehabiliterings-medisin. red.anm.), skal få unntak fra bortvisningen.
Bergen er muligens den eneste byen i det moderne Europa som praktiserer apartheid
26. oktober
TIDLIGERE BRUKER og LAR-pasient «Flemming» og brukeren «Alf» sitter på en kafé i Vågsbunnen. Regnet siler ned, men «Flemming» mener det er lurest å sitte ute dersom vi skal unngå å bli sendt vekk fra stedet. «Flemming» har selv blitt fått flere bortvisninger fra Vågsbunnen, til tross for at han selv sier han ikke har brukt narkotiske stoffer på 12 år.
– Det har blitt holdt på sånn som det her i Oslo også, men der var det ingen som sa noe. Men jeg bruker ikke stoff, så det er bare tull at jeg ikke kan oppholde meg på disse stedene.
Du sier du blir jaget bort selv om du ikke er en aktiv rusbruker?
– Ja, det er vanskelig for dem å forstå at jeg ikke er narkoman. Jeg har fått tre bortvisninger. 24 timer, 48 timer og 78 timer i slengen.
Du hadde ikke noe stoff på deg?
– Ingenting. De ville bare ikke ha meg her, sier «Flemming».
«Flemming» hevder at han og andre har kontaktet advokat.
– Jeg har vært i kontakt med advokat nå, og vi skal kjøre denne saken opp til menneskerettighetsdomstolen i Haag, sier «Flemming».Han sier han ønsker å komme i gang med saken så raskt som mulig. NATT&DAG har forsøkt å komme i kontakt med advokaten det skal gjelde for en kommentar, uten hell.
«Alf» er en av brukerne som ofte er å finne i området rundt Vågsbunnen, et område som etter stengingen har blitt omtalt som det nye møtestedet for rusbrukere.
– Jeg føler meg forfulgt hele tiden. Jeg skal bare ned hit, hente medisinen min og gå. Men det er ikke alltid så greit, sier «Alf». Både «Alf» og «Flemming» mener oppløsningen av Nygårdsparkens russcene har ført til mindre kontroll over hvem som kjøper og selger stoffer. «Flemming» sier at de pleide å jage de yngste fra parken da de holdt til der.
Nå har man mistet oversikten.
– Det er flere yngre brukere nå. Og de yngste selger også LAR-medisinene sine på gaten, sier «Alf».
Det er vanskelig for dem å forstå at jeg ikke er narkoman. Jeg har fått tre bortvisninger. 24 timer, 48 timer og 78 timer
«Flemming» er bekymret for at overdoser ikke blir varslet og at ambulansene ikke kommer frem.
– Får brukerne overdose nå, så dauer de. Det er ingen som passer på dem, sier «Flemming».Han forteller at han selv har hatt en kamerat som tok overdose hjemme hos seg. – Han døde hjemme hos meg. Han hadde tatt tre overdoser i byen tidligere på dagen. Så vi tok fra ham alle varene, trodde vi. Men så satt han seg et skudd til da vi sov.
Tror du man kan bli helt kvitt åpne russcener i Bergen?
– Nei, det har jeg ingen tro på.
27. oktober
BERGEN KOMMUNE, Helse Bergen og Hordaland politidistrikt inviterer til pressekonferanse for å «gjøre opp status» to måneder etter stengingen. Politiet opplyser at de har gitt bøter for over en halv million kroner, og 361 personer er bortvist. 17 utenlandske statsborgere er pågrepet; flere av disse er sendt ut av landet. I området rundt Nygårdsparken er det 60 prosent nedgang i kriminalitet, men den samlede nedgangen er «beskjeden».
– Trenden nå er enorm nedgang, kanskje som forventet, rundt parken. Men kriminaliteten som forsvinner fra Nygårdshøyden, blir ikke borte. Den bare flytter på seg og har spredd seg over hele byen, sier politistasjonssjef Olav Valland. Valland mener kritikken av de høye bøtesatsene er ubegrunnet, og delvis basert på utilstrekkelig kunnskap, og at det vil ta flere år å se de positive resultatene av aksjonen.
Sommeren 2015?
DET ER PLANLAGT at Nygårdsparken skal åpne igjen sommeren 2015. Bergen kommune skal bruke nærmere 30 millioner på selve oppussingen. Det er blant annet planlagt en fontene som kan brukes til skøytebane om vinteren, og det skal tilrettelegges for at folk kan «nyte ettermiddagssolen og utforske det biologiske mangfoldet i vannkanten», ifølge sosialbyråd Eiler Macody-Lund (FrP). Det finnes retningslinjer og plantegninger for hvordan Nygårdsparken vil se ut om et år. For de som pleide å samles der er fremtiden mer usikker.
Denne artikkelen ble først publisert i november-utgaven av NATT&DAG, som du kan finne i stativene nå.
The post Etterspillet: Stengingen av Nygårdsparken appeared first on NATT&DAG.