– HADDE PIRATPARTIET vært i førersetet ville ikke Anders Behring Breivik vært mulig.
Vi møter Øystein Jakobsen, lederen i det norske Piratpartiet, på Egertorget. Den neste timen står han for en nesten timelang kontinuerlig talestrøm om opphavsrett og de globale selskapenes disproporsjonale makt. Nå skal partilederen over på en båt for å posere i ekte piratstil, og han legger ut om hvorvidt en vanntett Sony-mobil i dette tilfellet hadde vært greit, hvis man har i bakhodet hvordan Sonys behandling av Playstation-hackere bryter med hans tolkning av åndsverksloven.
– Dersom Piratpartiet hadde styrt, hvem skulle Breivik pekt på? Det ville ikke finnes én enkelt person eller et enkelt politisk parti å legge skylden på, erklærer partilederen.
VISJONENE ER MILDT sagt store,nærmest overveldende, men som pirat har Jakobsen enorm tro på hva som er mulig hvis man lar teknologisk utvikling legge til rette for mer borgerdeltagelse i politikken. Det norske Piratpartiet ønsker å innføre noe de kaller distribuert demokrati. Kort forklart: I stedet for å velge et enkeltparti med et vedtatt og helhetlig program, vil man i et slikt system heller velge hvilke organisasjoner og politiske partier som skal representere deg i enkeltsaker. Det betyr at du for eksempel kan stemme Høyre én gang og si deg ferdig, eller at du kan gi vektede stemmer til en lang liste organisasjoner og individer, der politikken blir bestemt ut fra flertallet. På denne måten vil politikken i teorien stemme mer med folks faktiske preferanser, og ikke med et forhåndsbestemt partiprogram.
– Vi skal lage politiske prosesser som matcher informasjonsalderen. De forutsetningene som lå til grunn for grunnloven er ikke relevante lenger. Piratpartiet har et kjerneprogram som består primært av grunnleggende rettigheter, men ut over det vil velgerne ha mye mer innflytelse enn i dag, slår Jakobsen fast.
Hadde vi sprengt noe i fillebiter ville alle hørt om oss.
Er det utfordrende å bli hørt når man argumenterer for at det demokratiske systemet trenger en komplett overhaling?
– Et progressivt samfunn bør tørre å revurdere sin egen styreform nå og da, men folk har blitt avspist av TV, og forventer at alle svar skal komme i 30-sekunders form. I skolevalget fikk vi 4,6 prosent, antakeligvis fordi unge henter informasjon på internett. Dette resultatet var det største et ikke-stortingsparti noensinne hadde fått, men vi ble knapt nevnt på NRK. For å nå folk flest må vi nok på tv. Jeg liker ikke at en som Behring Breivik, en som utøver en voldshandling, får en enorm plattform for å spre sine meninger. Folk blir lært opp til at dersom man vil bli hørt, bør man utøve vold. Vi når derimot ikke frem, men hadde vi sprengt noe i fillebiter ville alle hørt om oss. Dette går tilbake til apatien vi vil bekjempe: I systemet vi har i dag når ikke folk frem med sine meninger.
Dere blir først og fremst ansett som et protestparti mot overvåkning og regulering av internett?
– Mange tror vi bare er et parti som skal forsvare Pirate Bay. Det stemmer ikke. Vi er ikke et protestparti, vi er et prinsipp-parti. Vi er opptatt av at grunnleggende rettigheter som personvern og ytringsfrihet skal overleve inn i informasjonsalderen, reform av opphavsrett og alt det andre som er en konsekvens av dette. Vi er liberalister i ordets rette forstand.
Jeg er for all form for politisk aktivisme og sivil ulydighet: Om det så er å hacke et veikryss eller dumpe krabber utenfor statsministerens kontor.
DET UNGE PIRATPARTIET har vært gjennom turbulente tider. Partiet ble forsøkt kuppet av nazister og høyreekstreme, som hadde en drastisk annerledes ide om hva Piratpartiet skulle stå for. Blant annet forsøkte lederen til Vigrid å bli sentral i diskusjonene. De uønskede høyreekstremistiske tilskuddene er nå blitt ryddet ut. – Slik er det med alle nye politiske organisasjoner, særlig de som har et varemerke og som ser ut til å kunne vokse, da vil andre grupper forsøke å injisere sine ideer i bevegelsen, sier Jakobsen. Løsningen: Å vedta et partiprogram. Det siste året har imidlertid gått med på å håndtere et nytt mytteriforsøk innad i partiet, den såkalte Buskerudsaken, som dels pågår fortsatt. Fylkespartiet i Buskerud fikk oppmerksomhet fra sentralstyret i Piratpartiet da det kom frem at de lokalt hadde gått til valg på saker som «full innvandringsstopp» og «begrense barnevernet». Sentralstyret oppdaget avviket i programmet. Resultatet ble at to medlemmer ble kastet ut, og i praksis finnes ikke Piratpartiet i Buskerud lenger. I andre partier kunne en slik sak blitt dysset ned, men på grunn av Piratpartiets prinsipielle standpunkt om økt åpenhet i politikken har det vært tilnærmet umulig å ta det på bakrommet: Møtene blir livestreamet slik at alt blir sett av alle som vil.
IDEEN OM Å DELE alt offentlig skulle imidlertid bli katastrofal for det som til nå har vært piratpartienes største suksesshistorie: Den korte og stormfulle storhetstiden til det tyske piratpartiet: Piratenpartei Deutschland.
– De hadde en uheldig hendelse med en offentlig skittentøyvask, forklarer Jakobsen.
Å omtale det som en uheldig hendelse kan kalles en underdrivelse. Piratenpartei Deutschland seilte i 2012 på en enorm medgangsbølge, med meningsmålinger som tydet på at de kunne bli landets tredje største parti med 13 prosent oppslutning. Oppturen skulle bli kortvarig. Frem mot valget i 2013 raknet det hele i en serie skandaler. Partiet praktiserte direkte demokrati hvor alle avgjørelser ble tatt gjennom en kontinuerlig diskusjon på internett (Jakobsen kaller det for en «kontinuerlig generalforsamling»). Alt foregikk offentlig, alle diskusjoner ble lekket, og under valgkampen gikk hele bevegelsen i oppløsning. Forsøkene på å bruke internett til å reformere demokratiet appellerte særlig til de unge, men med på kjøpet fikk de anonyme nett-troll, som partiet aldri greide å temme.
At Piratenpartei Deutschland også hadde problemer med nynazistiske medlemmer, samt at et ledende medlem gikk ut og sammenliknet partiets vekst med nazistenes i 1929-1933, gjorde ikke partiet mer spiselig for tysk offentlighet.
Piratpartiene virker til tider litt som en parodi på et internettparti?
– Da det representative demokratiet ble grunnlagt, var ideen at noen få representanter skulle håndheve folkeviljen. Til gjengjeld skulle folket se alt som de med makt gjør; de med makt skulle ikke se det folket gjorde. Det skulle være et enveisspeil. Dessverre har dette enveisspeilet i senere tid blitt snudd; innsynet i det offentlige blir mindre, og overvåkningen av privatpersoner øker. Det tyske partiet forsøkte å snu speilet tilbake igjen, men det skjedde litt for brått, forklarer Jakobsen. Innen NSA-avsløringene endret overvåkningsdebatten, var piratpartiet i Tyskland for lengst blitt marginalisert. All troverdighet hadde forsvunnet, og de fikk ikke benyttet seg av det til da fremste eksempelet på hva de hadde advart mot.
JAKOBSEN ER OVERBEVIST om at det norske Piratpartiet har lært av det tyske søsterpartiets feil. Den grunnleggende ideen for partiets politikk er imidlertid den samme: Politikken og utøvelsen av den er mye lenger unna den vanlige borger enn det egentlig er behov for.
Det internettet vi idealister drømte om, the great equaliser, den kampen er nok tapt.
– At Arbeiderpartiet fikk vedta datalagringsdirektivet er et sykdomstegn for demokratiet. Da datalagringsdirektivet skulle vedtas var jeg en av tre privatpersoner som ga høringssvar, det er et sykdomstegn i seg selv. Piratpartiet burde i en ideell verden vært fullstendig unødvendig – slik er det dessverre ikke.
Hva er dine tanker om hacking som politisk aktivisme?
– Jeg er for all form for politisk aktivisme og sivil ulydighet: Om det så er å hacke et veikryss eller dumpe krabber utenfor statsministerens kontor. Vi har sett mange tilfeller der hacking har vært viktig. Wikileaks, for eksempel. Jeg er en hacker selv, jeg har hacket masse rart. Xbox-er … telenettet en gang, i min tid.
Apropos: Fredsprisen til Snowden?
– Absolutt, Snowden er den personen i vår moderne tid som har stått for handlinger som lever best opp til Nobels charter. Irak-krigen hadde aldri skjedd om det ikke var for alt hemmeligholdet. Snowden hadde ferdigheter og ryggmarg til å avsløre noe av den uretten som gjøres i hemmelighet.
Kommer piratpartiene noensinne til å vinne krigen om internett?
– Jeg ser ikke for meg at overvåkningen blir mindre, eller at rettighetene blir flere. Men på et tidspunkt må opphavsretten endres, for dette går ikke i lengden. Men det internettet vi idealister drømte om, the great equaliser, den kampen er nok tapt. Internettet brytes i biter, sensureres, sentraliseres og overvåkes. Dette vil verdens piratpartier reversere.
The post Piratpartiet: – Hadde vi sprengt noe i fillebiter ville alle hørt om oss appeared first on NATT&DAG.