Ifølge dokumentene salgsavdelingen vår deler ut til annonsører, konsumerer den gjennomsnittlige NATT&DAG-leser laaaangt mer kultur enn gjennomsnittet. Dermed er det nærliggende å tro at dere også har kultiverte, beleste facebook-venner – og har lagt merke til følgende kjedestatus, som har spredd seg verden over det siste året:
«Hehe, takk for utfordringen, [navn]! I am going to list 10 books that have stayed with me in some way. I’m tagging 10 friends and you guys will do the same. Don’t take more than a few minutes and do not think too hard. They do not have to be the «right» books or great works of literature, just ones that have affected you in some way. Tag 10 friends including me so I can see your list.»
Deretter følger en liste med ti bøker, og navnene til ti venner som oppfordres til å lage sin liste.
En ypperlig anledning til å trekke frem dine litterære favoritter, dele dem med andre og spre leselyst og inspirasjon til ditt sosiale nettverk. Dessuten har det jo den heldige bieffekt at om du skulle slumpe til å ha en fantastisk avansert litteratursmak, kanskje ispedd noen herlig sympatiske guilty pleasures – muligens også med et aldri så lite innslag av noe riktig spesielt som ingen har hørt om – vel, det er jo beleilig, dét. Når du likevel skal dele en slik liste, liksom.
MEN VENT NÅ LITT… Hvem kontrollerer at du FAKTISK har lest bøkene? I følge en undersøkelse utført i anledning verdens bokdag, lyver 65 prosent om å ha lest bøker de ikke har. Det er mulig vi er vel konspiratoriske, men kan det være slik at det foregår iscenesettelse også i sosiale medier?
Si det. Her er i alle fall ti av titlene som vekker skepsisen i oss, om de så dukker opp i facebook-statuser, aviskommentarer eller nachspiel-samtaler.
George Orwell – 1984
Ah, en klassiker! Og minst like aktuell i dag som første gang vi leste en referanse til den i en eller annen dritkjedelig avistekst, skrevet av en eller annen som også bare har lest referanser til den i kjedelige kronikker skrevet av en som… ja, du skjønner greia. Orwell skrev faktisk en oppfølger (1985) om et dystopisk samfunn hvor alle som ikke har lest boka slutter å sitere den i sosiale medier. Underlig nok slo den ikke like godt an blant politikere som tror de slipper unna med å innføre politikken beskrevet i 1984 fordi de nevner den i På nattbordet-spalten i DN
Det var for øvrig denne boka flest av respondentene i undersøkelsen nevnt over hadde løyet om. Hele 42 prosent innrømmet at de hadde skrytt på seg å ha lest 1984.
Thomas Piketty – Kapitalen i det 21. århundre
Påstandene om å ha lest denne er så latterlig gjennomskuelige at folk nesten ikke prøver å gjøre det troverdig, men bare snakker om at de har lest «Piketty» eller «Piketty-boka». Påstår du virkelig å ha lest en TO MILLIONER sider lang bok uten å huske tittelen? Og: Herregud, din nørd, hvorfor skulle du gidde å lese en murstein om økonomi? Du som ikke engang leser DN.
Franz Kafka – Prosessen
En bok som får leseren til å føle seg som hovedpersonen. I takt med at Josef K skjønner mindre og mindre av hvorfor han blir behandlet som han gjør, vokser leserens følelse av fremmedgjøring overfor en virkelighet hvor dette regnes som et mesterverk. Likevel er det angivelig favorittboka til alle som skal begynne på Humanistisk Fakultet på Blindern om tre, fire år – og til det vi antar er kinesiske spambots som får fem cents i timen for å imitere intellektuelle på Internett.
Marcel Proust – På sporet av den tapte tid
Dette ER faktisk et mesterverk av en bok om man klarer å komme seg igjennom de to tusen første sidene, men – hehe – det har vel strengt tatt ikke du gjort. Hvordan VI vet at det faktisk er et mesterverk? Vi har hørt det. Av noen som ikke har lest den ferdig. Bransjehemmelighet: Hvem som helst kan egentlig skryte av å ha lest denne. Ingen har faktisk gjort det, så det er umulig å bli busta.
Karl Ove Knausgård – Min Kamp 1-6
Fun fact: Min Kamp 6 er egentlig ikke en roman i det hele tatt, men en sånn uthulet bok til å skjule pistoler og narkotika. Det er bare INGEN som har lagt merke til det fordi… hvem i all verden gidder å lese tre tusen sider om en mann som løper etter seg sjæl? (Neida, det er ikke egentlig en uthulet boks. Men det er NESTEN sant, han har fakta faen lurt inn et fire hundre sider langt essay om Hitler og en to hundre siders diktanalyse inni der, åpenbart klar over at ingen kommer til å sjekke uansett.)
Charles Dickens – Tale of Two Cities
Den eneste referansen du trenger å kunne kommer i første linja! Saklig at NOEN har lest resten.
David Foster Wallace – Infinite Jest
La oss sitere Bret Easton Ellis:
«Anyone who finds David Foster Wallace a literary genius has got to be included in the Literary Doucebag-Fools Pantheon…»
«Saint David Foster Wallace: a generation trying to read him feels smart about themselves which is part of the whole bullshit package. Fools.»
«David Foster Wallace carried around a literary pretentiousness that made me embarrassed to have any kind of ties to the publishing scene…»
«David Foster Wallace was so needy, so conservative, so in need of fans–that I find the halo of sentimentality surrounding him embarrassing.»
«DFW is the best example of a contemporary male writer lusting for a kind of awful greatness that he simply wasn’t able to achieve. A fraud.»
Svindel, sier’n! Har han rett? Vi aner ikke. Det har foreløpig ikke latt seg bevise at noen i Oslo faktisk har lest hele. Noen som påstår at en som pleide å skrive for Smug var veldig nærme før han forsvant for aldri å bli sett igjen. Et par av debutantene på Flamme i fjor så ut til å greie det, men måtte bryte. En i redaksjonen hevder at redaktøren av skatebladet Dank har fullført, men han svarer ikke på våre henvendelser.
Aldous Leonard Huxley – Brave New World
Hvorfor skryter folk av å ha lest Huxley egentlig? Jo, det er fordi de ikke har lest ham. Alle (alle tre!) som faktisk har lest greia, vet at språket er så arkaisk og ultralollete at en høytlesning av første kapittel på Rorbua ville satt seerrekord på NRK2.
James Joyce – Ulysses
I undersøkelsen på verdens bokdag innrømmet hele 31 prosent av respondentene å ha løyet om å ha lest denne boka. Det er faktisk helt utrolig, bokstavelig talt klin umulig å tro på. Det er en løgn som burde vært forbeholdt menneskene i de smaleste Woody Allen-filmene fra tidlig på 60-tall. Eventuelt karakterer i Kristoffer Borgli-musikkvideoer.
Diverse forfattere – Bibelen
Duh.
BONUS! Bøker vi ville trodd på at du har lest: Fra boller til burritos, Rasmus på loffen, den om han autisten som finner den hunden, The Game.
The post Ti bøker vi ikke tror på at du har lest appeared first on NATT&DAG.