REGISSØREN BLE FOR alvor introdusert for et større norsk publikum da han spillefilmdebuterte med Fjellet i 2011, en film NATT&DAG nominerte i kategorien Årets film. I den filmen fulgte vi to kvinner som er tilbake i fjellheimen hvor de mistet sønnen sin. Når Giæver vender tilbake tre år senere, gjør han en tilsvarende klatremanøver. Opp i høyden! Akkurat som Ibsen instruerte: «Jeg føler det bud der byder i høyden at vandre.»
Giæver sin film heter Mot Naturen og igjen handler det om menneskets møte, eller skal vi si kamp, med det rurale. Denne gangen har han imidlertid puttet seg selv i hovedrollen.
Martin heter han, og er en fyr på noen og tretti i den søvnige og smått klaustrofobiske småbyen Mosjøen, som strever med alt fra hvordan man takker nei til fredagspils på riktig måte, til hvordan han skal forholde seg til sin samboer og sønn. Heldigvis finnes fjellet. Dit kan han gå for bearbeide sin påbegynnende eksistensielle krise. Det blir et møte som byr på knausgårdske refleksjoner, onani i norsk myrlandskap og andre naturskildringer som vil appellere langt inn i Harvest-redaksjonens helligste.
– DA JEG LAGDE Fjellet funderte jeg på om det var mulig å gjøre det enda enklere, sier Giæver.
– Hva med bare ett menneske og ett fjell, tenkte jeg. Jeg så for meg at man hadde en sterk og original voiceover som kunne romme både humor og mer eksistensielle tanker. Nå har jo konseptet utviklet seg mye siden den gang, så det er flere karakterer med, og vi møter også hovedkarakteren i det sosiale før han drar ut i naturen. En del av voicen er også erstattet med visuelle fantasier og dagdrømmer.
Filmen begynner ganske trivielt med å belyse en del lett gjenkjennelige hendelser. Men så hives vi ut i et fjelltablå der mer står på spill? Grei oppsummering?
– Ja, det er slik dramaturgien er tenkt, at vi går inn i en hverdag de fleste kan kjenne seg igjen i og ofte med et komisk blikk på situasjonene. Da er det også lettere å ta publikum med på en dypere eksistensiell reise.
Den er litt knausgårdsk, denne filmen?
– Vel, hvis knausgårdsk er å løfte hverdagskampene og avsløre det svakelige og feilbarlige i mennesket, så er vel svaret ja. Både Knausgård og hovedkarakteren i filmen føler seg nærmere livet når de er alene med seg selv og tankene.
Er det naturbarna eller byfolk med naturabstinenser du skal treffe?
– Der må vi nesten vente å se til den kommer på kino og møter sitt publikum. Samtidig ser jeg jo at jeg er en del av min samtid, jeg tror diskursen mellom kulturen og naturen skyldes at vi i større grad enn tidligere søker bekreftelse i det sosiale, og at stadig flere kjenner at dette skaper en ubalanse som opphold i naturen kan rette opp i.
Er du en sånn Harvest-dude, eller?
– Nei, jeg leser noen av artiklene der om jeg får en fornemmelse av de kan gi et nytt perspektiv. Ikke alle artikler gjør det, men noen.
«Mit lavlands liv / har jeg leved du / Her oppe på vidden / er frihet og Gud / Der nede famler de andre.» Nå siterer jeg selveste Ibsen. Det er ingen beskjeden tradisjon du skriver deg inn i. Hva er det med fjellet?
– Det rurale gjør oss mer sårbare og avkledde. I møte med naturen blir du konfrontert med deg selv og ditt egentlige jeg. Naturen har ingen forventninger til hvem du skal være, derfor vendes spørsmålene innover, som fremtvinger den indre konflikten i karakterene. Man leter hele tiden etter spesifikke kvaliteter i naturen for å underbygge karakterens tilstand og den overhengende dramaturgien i filmen. Naturen kan stenge inne og være truende, men kan også åpne opp og gi trøst.
Du insisterer på at filmen ikke er selvbiografisk. Likevel har du satt deg selv i hovedrollen. Hvordan henger dette sammen?
– Det stemmer at den ikke er selvbiografisk, for da kunne jeg ikke vært like kompromissløs og ærlig på hva hovedkarakteren faktisk går rundt og tenker på. Men jeg kjenner meg veldig igjen i det indre livet han har. Underveis i manusskrivingen satt jeg og spilte ut scener der han er alene med tankene sine. Det satt langt inne å ta det valget, men til slutt var det magefølelsen som avgjorde.
Om ikke selvbiografisk, så ditto utleverende. Tøffe tak på settet?
– Fysisk var det ikke noe problem, jeg har et ganske avslappet forhold til det der. Det mest utfordrende var som sagt å være ærlig på hva vi kan gå rundt å tenke på. Det er mange sånne hverdagstabuer man ikke kommer utenom, at man for eksempel kan ha flyktige tanker der man fantaserer om andre. Jeg tror vi må ha sånne tanker innimellom for å se det livet vi lever i forhold til noe annet. Men det er jo ikke sånt man har så lyst til å snakke med kjæresten sin om, da.
Hvordan var det å onanere foran kollegene på settet?
– Det er jo noe man som regel gjør alene og i alle fall ikke foran tjue påkledde mennesker, så jeg må jo innrømme at akkurat det var litt rart. Men jeg tenkte at dette er jo noe alle faktisk gjør, og at handlingen i seg selv er ganske normal. Det gjorde meg mer avslappet. Nå skal det også sies at de som kunne vendte blikket i en annen retning, da.
Tror neppe vi har sett Mosjøen i norsk film tidligere. Hvorfor ble akkurat denne byen med omegn innspillingssted?
– Jeg ønsket den litt råe og nakne vegetasjonen som er i Nord-Norge, samtidig som trærne måtte være av en såpass størrelse at man kan gå inn i skogen og oppleve det som et rom, sånn som det er i Nordmarka. I området rundt Mosjøen er det stor variasjon i naturen og det går private veier helt opp til snaufjellet, noe som er viktig for å spare tid under innspillingen. Et siste aspekt er at byen ligger klemt mellom to store fjell, noe som ga en klaustrofobisk følelse når karakteren ser ned på sin egen by og sitt eget liv, fra et utsiktspunkt.
Barndomsscenene i filmen er spilt inn i Tromsø. Og du har uttalt at neste film blir derfra?
– Jeg er født og oppvokst i Tromsø, og kjenner byen utrolig godt, det gir meg automatisk et enormt tilfang på spesifikke locations. Det fine med Tromsø er at du har muligheten til å kombinere det urbane og rurale, slik for eksempel Erik Skjoldbjærgs Insomnia lyktes veldig godt med.
Mot naturen har kinopremiere 19. september.
The post – Å onanere er jo noe man som regel gjør alene, ikke foran tjue påkledde mennesker appeared first on NATT&DAG.