Høyoktan action. Hehehe. Høyoktan. Tok du den? Hehehe.
Dominic Toretto (Diesel) og hans glade gjeng med kjeltringer er tilbake. Etter å ha trukket seg tilbake fra det kriminelle liv med gevinsten fra hendelsene i Fast Five, lykkes Hobbs (Johnson) i å lure de tilbake fra pensjonist-tilværelsen for å hjelpe ham i jakten på super-skurken Shaw (Evans). Dette er de villige til å gjøre ikke så mye på grunn av tilbudet om benådning, men mest fordi Letty (Rodriguez) – sist sett i Fast& Furious 4– viser seg å være i live og attpåtil en av Shaws medsammensvorne.
Ikke at det er så viktig med historien. Fast& Furious 6 vet selv hva den er god på – rendyrket, tanketom action med et minimum av handling for å pakke inn bil-stuntene, slåssingen, skytingen og eksplosjonene – og det er heldigvis dette den holder seg til. Varsel-lampene begynte å blinke ved tidlige forsøk på humor (“You're gonna be a great dad.” “What makes you so sure?” “Cause I'll kick your ass if you ain't.” Glimt i øyet – håhå – gøyalt.) men deretter følger høy-energisk, non-stop glad-vold i to mer eller mindre underholdende timer i tillegg til ett faktisk rørende øyeblikk mellom Dom og Letty.
At enkelte av stuntsene er så hårreisende urealistiske at de blir umulige å svelge blir en smått tåpelig innvending idet man innser at alle stuntsene er hårreisende urealistiske – i tillegg til storyen. Og karakterene. Og hvor er egentlig denne rullebanen som er lang nok til at et fly kan holde en fart oppunder take off-hastighet i femten til tjue minutter mens alle slåss? Nei, da er det bedre å bare sitte tilbake og la være å tenke. Vroom! Pang pang! Hehehe! Biff, pow! Håhåhå!
Trond Gausdal
Premiere 24. mai