Twitter-interactionsa bobler og syder noe inn i helvete om dagen, nå som den hysterisk subversive streetart-tenketanken Dolk140 produserer vanvittig on point forslag til politiske og samfunnskritiske sjablonger å male på flater og vegger i både urbane og rurale strøk – og ikke minst selge for penger til reklamebyråkontorer så snart oppmerksomheten blir stor nok.
Men hvem i faen ER disse folka? Hvorfor liker de ikke streetarten morra di liker bedre enn den uleselige taggingen du drev med da du var drittunge? Hva er kjipt med nasjonalskatten Dolk? Er Banksy en fet og kul fyr og kanskje til og med en sexhaver? Vi fulgte croissant-smulestien for å oppdrive hjernene bak Dolk140-kontoen, og fant ut av ALT DETTE.
Vi møter den gassmaskekledde kvartetten bak kontoen på et champagnediskotek i hovedstadens finanskvarter. De presenterer seg som «John, Paul, George og Ringo» og insisterer på å få bekreftet at vi skjønner det subversive potensialet i å pakke inn Beatles i gassmasker.
– Det er streetartens estetikk, vettu, sier «Ringo». Gassmasker og billigkjøpte referanser til overeksponert popkultur. Kribler det ikke litt i jockstrapen når du tenker på en så potent kombinasjon?
Utover gassmasker er de fire kledd i svarte overaller med malingsflekker i alle regnbuens farger, altså rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett. De snakker i kor og i kongelig «vi»-form.
Hva er det som er så døvt med streetart, a?
– Hva om vi angriper det spørsmålet BAKFRA, eller med den såkalte eliminasjonsmetoden?
Greit – hva er IKKE døvt med streetart?
– Små jenter i ballerinakjoler som mister ballonger. Vi ser for oss at ballongene inneholder konkrete kunstneriske ambisjoner som blåser vekk fra streetartistens Google-kalender så snart han gjenkjenner sin egen sjablong blant uendelige identiske sjablonger bak et Instagramfilter.
– Ja, og ballongene representer vårt eget håp om at sjablongene og streetartens intensjoner skal fly til helvete vekk. Har du tenkt på at «sjablong» og «ballong» nesten er samme ord? Tilfeldig, spør du? NEPPE!
Hva er det som er så fett med vanlig tagging, ‘a? Bare krusseduller jo?!
– Vi synes vanlig tagging er fett, men bare når det er fullstendig uleselig. Og braille-tagging. Altså at det er tagget i braille, men du likevel ikke kan kjenne det med fingrene. TOTAL fremmedgjøring! Syns generelt ikke det er gøy å dele glede over kunst med andre mennesker. Det er jo det som er problemet med streetarten, at den geiter seg så jævlig etter å bli omfavnet av absolutt alle.
– Budskapet er så vagt at du kan være både nazist OG Eivind Trædal på samme tid og likevel føle på deg den lille jentas tap av ballongen. Slike budskap må vi bort fra. For å sitere Marquis de Sade, slik vi gjør hele jævla dagen: Multipliseres ikke en glede over og over jo færre mennesker som må dele den?
«Vi er Dolk140. Vi glemmer ikke. Vi tilgir ikke. Forvent oss.»
Hvilken streetart-piece er ALLER verst?
– Den verste streetarten er den i Schweigaards gate med alle fargene, laget av hu derre derre Alice Pasquini. Dama sauser sammen det nedrigste kitschvrøvlet for de mest stupide idiotene med ferdigsnekret instagramfilterfargekorrigering og en så dødsens tam tematikk at selv komatøse mennesker våkner med et rykk for å ta avstand. Men i motsetning til verdige kitschmalere som for eksempel kong Giovanni Bragolin insisterer hun på å trykke det utvannede minste felles multiplum-skvipet sitt midt opp i trynet på folk. Hva er greia med det, ‘a? Folk sier Galleri Oslo er schtøgt, men har de gått over gata og sett på det heslige dritet? Kan ikke stå og pisse i fred engang uten at masse fargesprakende bolleklipte mellomeuropeiske dameansikter stirrer ned på deg. Fy faen, ass.
(Venstre: Giovanni Bragolins gråtende barn. Høyre: Instagram-søk etter Alice Pasquini.)
Hva er målet med kontoen?
– Bli intervjuet av dritthipstera i NATT&DAG. Favs og retweets. Kjenne på SoMe-highen. Bli sunget om av Kaja Gunnufsen. Få Vidar Kvalshaug til å anbefale enda enn satirekonto som IDET han gjør det legger ut en Kvalshaug-diss. Se det koke i interactions-fanen. Alltid et tall på den lille interactions-bjellejævelen. Idé til sjablong: Twitter-interactions-bjelle med tallet «666″ .
«Budskapet er så vagt at du kan være både nazist OG Eivind Trædal på samme tid, og likevel føle på deg den lille jentas tap av ballongen.»
Tror dere streetart-kunstnere innerst inne tror de bidrar til å gjøre verden til et bedre sted?
– Ja, vi tror de tror de bidrar, men ikke på en måte de kunne formulert forståelig om du hadde truet dem på livet med kniv og sverd. De gjør kanskje verden til et bedre sted på ved at de skremmer vekk ORDENTLIG subversive voldtektsmenn med mørk hud fra trange smug. «Hva er egentlig forskjellen på Obama og Burger King?» spør folk seg. Lite vet de at Obama og Burger King er nøyaktig samme fenomen. Visste du at Burger King er avbildet på den amerikanske tohundredollarseddelen? Bak pyramiden!
Det der har jeg lest om! Hvordan tror dere Banksy er som person?
– Jeg tror han er en feig liten rotte. Altså en bokstavelig rotte, en brunrotte som har feiga ut fra den sterkestes rett-gnagerhjulet, og begynt med menneskeoppførsel i form av streetart. Det var dette som gjorde at han identifiserte seg med Blek le Rat. Han gikk i slummen og rottet seg og spiste brødsmuler delt ut til langt triveligere duer, og tenkte han ville gjøre resten av verden like grå og kjip som hans egen tilværelse.
Hva tror dere Dolk bruker alle pengene han tjener på?
– Barneporno. Og indonesiske støttenner fra importerte utdødde sibirske tigre, som han maler opp til et slags potensdop. Og måltider på den amerikanske hurtigmatkjeden Burger King.
Hvilken fremtid ser dere for dere for norsk streetart?
– Regner med Dolk blir hentet inn til bystyret i Bergen i løpet av 2015 og følgelig innfører streetart-veiskilt, streetart-tematiske fastfoodrestauranter og streetartfag i barneskolen som erstatning for noe realfagaktig. Alle tenkelige initiativer som kunne klare å gjøre Bergen til et døllere sted enn det allerede er. Gassmaskepåbud ved ankomst til Bergen kommune. Fy faen.
Kvartetten stirrer tomt utover champagnediskoteket. Nåla på platespeller’n (som speller ABBA «Arrival») har nådd slutten på skiva og driver og klikker og klakker kokett mot etiketten.
Klikk… [sus, knitr] klakk… [sus, knitr]…
«Ringo» ser med ett drømmende ut i rommet. Setter fra seg champagneglasset på krystallbordet. Snurrer litt på glasset ved å tvinne stetten mellom peke- og tommelfingeren. Det er tydelig at han skal si noe han mener er viktig.
– Jeg fikk en idé til en sjablong her, sier han omsider.
– Hva med en gammaldags grammofon-platespeller som står og speller… Men i stedet for at det flyter noter ut av det der svære hornet, så flyter det FRED?
Her finner du Dolk140 på twitter: https://twitter.com/streetart140
The post @dolk140: – Banksy er en feig liten rotte appeared first on NATT&DAG.