Hvordan kombinerer du troverdighet i spiontematikk med et ekstremt eksponeringsbehov?
– Haha! Her kommer den grenseløst narsissistiske Westerdals-generasjonen og anklager MEG for et ekstremt eksponeringsbehov! Men okei, det er nok bedre at jeg skriver bøker om spioner enn jobber undercover, ser den.
Apropos hemmeligheter: Finnes den jødiske kjæresten din i USA eller er det bare en sånn historie gutter forteller når de synes det er flaut å være jomfru, så de sier de pulte noen på hytta?
– Jeg skal ikke gå inn på etnisitet, jeg er ikke så opptatt av det. Men ja, jeg kan bekrefte at jeg har en dame borti statene.
Men du har en greie for jødiske og arabiske damer, sant?
Er ikke ariske damer bra nok for deg?
– Jo, herregud, men jeg har alltid vært på bølgelengde med minoriteter. Og hvis jeg kan bidra til litt avspenning mellom jøder og arabere, er ingenting som er bedre enn det.
En kilde vi har funnet på sier at du går rundt og tror du har funnet en «seksuell løsning» på Midtøsten-konflikten.
– Skal ikke påstå det, men om jeg jeg kan bidra med et lite skritt i riktig retning … Både islamkritikere, islamister og hasidiske jøder kunne hatt godt av litt interetnisk puling, tror jeg.
Handlingen i den nye boka di, Oslo Noir, er lagt til Oslo på 90-tallet. Hva mener du når du sier at byen mistet uskylden på denne tiden?
– Oslo før 1980 var ikke en globalisert by. Alt stengte klokka tre, og menneskene var hvite i huden. Og så, i løpet av en rask periode på 80-tallet, med Willochs dereguleringer samtidig som byen ble flerkulturell, skjedde det noe. Oslo ble globalisert på en ganske grunnleggende måte, både økonomisk, kulturelt og etnisk.
Strenge lesere kan hevde at første del har visse likhetstrekk med noen passasjer i “manifestet” til Breivik …
Er du redd for copyright-brev fra Lippestad?
– Hehe, nei, det skal jeg leve godt med. Men likhetstrekk? Kanskje, i den forstand at vi vokste opp i omtrent samme del av Oslo på samme tid, men det blir spekulativt å si det. Rett etter 22. juli skrev jeg om at det er ubehagelig å ha skildret noen av de samme tingene, men etter hvert slo det meg at man ikke kan ta bort de opplevelsen man har hatt. Dette er ikke en bok om Breivik overhodet. Selv om t-bane, noen ran og sånne ting, det hørte jo med.
Hvor mange ganger skal du skrive om oppveksten din før du blir voksen?
– Jeg har jo ventet litt med det. Dette er fjerde boka mi, to non-fiction og to…
Det var EN DEL deg selv i de to første også.
– Jada. Jeg har alltid tenkt at man må skrive om det man brenner for, der hjertet banker, og når jeg har skrevet om Oslo på 90-tallet har jeg følt at det treffer en nerve.
Ser du en forklaring på radikaliseringen til ABB i opplevelser dere begge hadde som unge?
– Tja. Jeg husker en kompis av meg hadde blitt rana og bare: “Faen, nå melder jeg meg inn i FMI!» (Folkebevegelsen mot innvandring, red. anm.). Sånne ting kunne man høre, men til syvende og sist kommer det an på hvor solid oppvekst og moral du har i bunn.
Hva med ransmiljøet? Mange av NOKAS-gutta var jo taggere på 90-tallet
– Ja, det tror jeg stemmer. Det var en risikosport som tiltrakk seg en viss type folk. Mange kjente nordmenn har bakgrunn fra gatemiljøet i Oslo på den tida der. Enten det er Toska, Behring Breivik eller diverse andre som jeg ikke skal nevne navnet på. De vet selv hvem de er, hehe.
«Å bli radikal islamist er nesten det eneste man kan gjøre for å si ‘fuck you’ til storsamfunnet.»
Alt fra dem – til de som nå svermer for IS i Syria og Irak. Arfan Bhatti, for eksempel, spredte jo frykt i Oslo lenge før han ble islamist.
– Det er to typer folk som blir rekruttert inn i sånne miljøer: Det er sånne som har bakgrunn i småkriminalitet og gjenger, uten tilhørighet. Også er det folk som kommer fra religiøse familier, og gjør opprør ved å bli mer katolske enn paven.
Hadde historien sett annerledes ut om man ikke bura 15 år gamle kids inne sammen med hardkokte kriminelle, da gjengene først dukket opp på 90-tallet?
– Jeg tror det der er vanskelig å gardere seg mot. Det er del av en mye større pendelbevegelse, som inkluderer ting som den iranske revolusjonen i 1979, Saudi Arabias eksportering av salafisme, og så videre og så videre. Det ville kommet til oss før eller senere uansett. Det skremmer mange veldig at det skjer her. I større land, som Frankrike, USA og Storbritania, er du vant til at det finnes fucka gærninger, liksom. I Norge blir man veldig moralsk sjokkert når noen gir totalt fingeren til storsamfunnet. Og en annen ting: Hvis du vil være subkulturell i dag, hva er det igjen?
Man kan gjøre et sånt forsinket ungdomsopprør à la Nore, late som man stemmer Høyre i noen år?
– Haha, nei, jeg tror ikke dét er så veldig subkulturelt. Men la meg forsette: Hva er igjen av opprør? Ytre venstre er statstro sosialdemokrater. Pornostjerner i dag ser ut som blitzere på 80-tallet. Alt er slukt av markedet. Å bli radikal islamist er nesten det eneste man kan gjøre for å si «fuck you» til storsamfunnet.
Ubaydullah Hussain er Norges største punker?
– Det var dine ord, men…
Har Norge kule innvandrere?
– Nei, sørgerlig få. Hvis du sammenligner de norske innvandrerfotballspillerne med Zlatan er jo han mye kulere. Det er selvfølgelig fordi han er bedre i fotball, men jeg tror også det handler om at vi i Norge møtes på midten i de fleste spørsmål. Zlatan kommer fra Nord-Europas kanskje verste ghetto, Rosengård i Malmø. Hvis du greier å komme deg ut derfra – som veldig få gjør – har du en faktor som som innvandrere oppvokst på Holmlia eller Furuset, kanskje ikke har.
Blir det litt VEL mye integrering i Norge?
– Det beste eksempelet på for mye integrering er vel det norske fotballandslaget. Der har det tidvis vært mange spillere med innvandrerbakgrunn, men de er like elendige som nordmennene. Haha.
Alt graviterer mot dritten i midten.
– ALT graviterer mot middelmådig norsk fotball.
Så man bør akseptere litt klasseskiller, gjengvold og radikalisme for å få et samfunn som er kulere å analysere?
– Ta det amerikanske samfunnet, som er ganske fucka på mange måter, med sine ekstreme klasseskiller. Veldig få i Norge vil helt dit. Selv jeg, som kan kokettere med det, ønsker ikke det. Samtidig ser jeg jo at det blir mye bedre tv-serier av det. Haha.
Haha! Og DÉT digger DU!
– Jeg sier ikke at man skal oppheve velferdsstaten av den grunn, jeg er streit sosialdemokrat i bunn. Jeg bare registrerer at det er en sammenheng. Men plutselig har Norge forfattere og artister i verdensklasse og verdens største fotballtalent. Kanskje det begynner å komme noen rå folk herfra også, hva vet jeg?
Ja, hva vet egentlig du? I Ekstremistan intervjuet du én eneste innvandrer direkte, den gamle ungarske fotballtreneren din. Hvordan får du folkegrupper til å sitte så stille når du analyserer dem?
– Ehm, njæ, nå er det vel en hel del innvandrere som dukker opp i den boka uansett om de er intervjuet eller ikke. Noe av det morsomme med tilbakemeldingene var at de som likte bokas argument desidert best, var innvandrere.
Islam-analysen består av et intervju med en norsk konvertitt og sitater fra Harald Eias “Khalid Raja”-karakter fra Tazte Priv. Fant du mye bra i den empirien?
– Det var ganske gøy det med den Tazte Priv-greia! Jeg husker boka ble anmeldt i den danske Information – en veldig grundig og god anmeldelse – hvor anmelderen skriver: «Men ett sted går det helt galt for Nore, og det er når han siterer talsmannen Khalid Raja».
Sånn går det når innvandrerne ikke skriver noe sjæl! Hvordan kan det ha seg at vi FORTSATT venter på Den store innvandrerromanen?
– Jeg tror det er et uttrykk for at innvandring er forholdsvis nytt i Norge. Når jeg ser Facebook-feeden min, tenker jeg: Kan ikke folk drite litt mer i integreringsdebatten? Egentlig er jeg ganske drittlei hele greia. Kan vi ikke snakke om noe annet?
Føler du mye bingewatching-skam?
Våkner du for ofte i skje med Asbjørn Slettemark i en sofa nedklistret av postit-lapper med bloggideer mens en middelmådig Netflix-serie ruller over skjermen?
– Haha! Bingewatching-skam har jeg definitivt kjent på. Men nei, blitt lite spooning med Slettemark i det siste.
Leste du han i Morgenbladet som akket seg over Harvest, OP-5 og at smarte folk kaster bort tiden sin på å blogge nedsnobbete om hobbyer?
– Nei. Leser ikke Morgenbladet.
Rykker det for mye i bitchslap-hånda når du ser byline-bildet til Simen Sætre?
– Nei, jeg har så mye annet å lese.
Også er det jo Netflix og HBO og…
– Det er ikke å lese, det er å se på tv.
Semantisk og reaksjonært skille, ass.
– Morgenbladet er litt som bokklubben Nye bøker i gamledager: Det er definisjonen av middlebrow, ikke sant. Folk som vil vise gjestene i det døve middagsselskapet sitt at de er samfunnsinteresserte borgere. Men har du peiling, leser du jo ikke Morgenbladet.
Hvorfor har du sluttet å slå Simen Sætre? Kan du begynne med det igjen?
– Jeg har ikke truffet ham på mange år, men jeg skal tenke på det neste gang jeg ser ham.
Hvordan ser Midtøsten-kartet ut i 2015?
– Blir vel et eneste digert kalifat! Neeei, hadde vært kult om kurderne fikk sin egen stat, da. Har sansen for dem. Jeg har vært nede hos dem et par ganger, i Syria og Irak, og synes det var et veldig gjestfritt og kult folkeslag.
Helt ærlig: Hvor mange ganger den siste måneden har du sagt på fylla at du egentlig bare er hypp på å stikke ned og joine Peshmerga?
– Haha! Nå har jeg vært i New York den siste måneden, og der virker Peshmerga veldig fjernt. Så svaret er faktisk null. Men du skal ikke se bort ifra at det kunne skjedd om jeg var i Oslo. Jeg var faktisk sammen med noen folk fra PJAKK, den iranske versjonen av PKK, oppe i fjellområdene mellom Iran og Irak for noen år siden. Så jeg har noen kontakter der, om det skulle skorte.
Trenger vi egentlig humaniora?
– Mer enn noensinne. Hjernevask var et friskt pust. Men det som begynte som opposisjon til gjengrodde deler av norsk mainstram-akademia, har etter hvert blitt en klisjé. Da jeg studerte i USA i 2004, 2005, hadde jeg følelsen av at faen, her skjer det jo masse ingen snakker om i Norge. Hvorfor snakker ikke folk om Hitchens og Pinker? Derfor var det befriende med Hjernevask, og til dels det som kan kalles facebook-høgre. Samtidig: Hvis man ikke går videre, stivner man i en posisjon. Det som var et nyttig korrektiv, ble en parodi.
Det er ikke bare det at YouTube og sosiale medier har gjort det altfor vanskelig å sitte på fylla i Oslo og stjele skråstrek radbrekke Hitchens-sitater?
– Hitchens-sitatene mine finner du ikke på YouTube, de er ting han hvisket til sine unge studenter på fylla i New York i 2005.
Hvorfor sitter du på Universitetsbiblioteket og roper “HOLD KJEFT!” til hviskende studenter, samtidig som du selv har med deg en fuckings vekkerklokke?
– Det er vel lettere å irritere seg over andre enn å se sine egne svakheter. Jeg blir jo veldig irritert når andre driver og snakker på UB eller har med barn eller hva faen det skulle være.
Folk synes kanskje det er irriterende at du ikke har på lydløs og blir oppringt hele tiden også? Eller at du legger deg til å sove med ullsokkene på pulten til sidemannen?
– VELDIG så informerte dere var, a. Men jeg sover fremoverlent, med hodet på pulten, i ni minutter etter lunsj.
Og vekkes av en alarm?
– Ja, må jo våkne.
The post Smil & Gift møter Aslak Nore appeared first on NATT&DAG.