Åpningsscenen (S.01 Ep.01 «Pilot»)
Fordi dette er seriens aller første scene, og vi på dette tidspunktet ikke har lært den tilsynelatende gærne Walter White å kjenne (ei heller vet vi at det er Jesse Pinkman som sitter halvdau i forsetet), har ikke scenen like sterk appell på oss som den ville hatt dersom den hadde utspilt seg i midten av sesongen.
Denne dramatiske og etterhvert følelsesladde scenen in medias res, som baner ut i en tårevåt monolog, er sannsynligvis mer kraftfull om den sees i lys av at man har sett hele serien før. Avslutningen på scenen - som skulle bli seriens ikoniske signaturbilde – står i sterk kontrast til den stakkarslige A4-mannen vi i neste øyeblikk får møte, 3 måneder tidligere, som i en tragikomisk feiring får veggie-bacon servert i sin 50-årsdag og oppdager at han har lungekreft.
Skyler Yo’er ut Jesse (S.01 Ep.2 «Cat’s in the Bag…»)
De beste scenene er ofte de som skildrer karakterers forhold til hverandre. Skylers førsteinntrykk av Jesse er alt annet enn positivt og minner litt om når en konservativ mor forhåndsdømmer ungens nye «skumle» venn med hettegenser og lue. Det er gøy å se scenene som bygger opp Skylers fremmedfrykt ovenfor Jesse, og hennes endelige møte med ham, når det til syvende og sist er hennes egen ektemann hun burde være mest redd for.
Skylers første møte med Jesses telefonsvarerer:
Hun får ikke akkurat noe mindre berolignede inntrykk av Jesse når hun besøker hans hjemmeside («The hell is MILF?»).
Skyler bestemmer seg for å oppsøke Jesse for å Yo’e han ut på hjemmebane. Her er hun dessuten nær å oppdage liket som ligger bak Jesses bil og avsløre en mye verre sannhet enn den hun har kreert i sitt bedrevitende hode. Dette er en scene i Coen-klasse.
Sjekk ut scenene i denne bridgeblandingen av Breaking Bads mange Yo’s:
Walt setter Jesse på plass og lærer han en ting og to om «chemical dissolution» (S.01 Ep.2 «Cat’s in the Bag…»)
Duoen har drept sitt første offer og er ikke helt klare for å skjære fyren i biter. Den mest humane måten å kvitte seg med menneskekjøtt og bein på, er gjennom kjemisk oppløsning ifølge Walt. Men Jesse kjøper ikke plastbøtta han ble bedt om og slenger liket av Emilio i badekaret, heller på med «hydrofluoric acid» og venter på at jobben skal skje av seg selv. Men når kjemikaliene vil tilintetgjøre mer enn bare Emilio, blir det verre. Hele gørrblandingen renner gjennom gulvet i 2. etasje og åpner for nok en glimrende anledning til at Walt kan briefe med sitt intellekt ved å ydmyke Jesse.
Sprengeren (S.01 Ep.06 «Crazy Handful of Nothin’»)
Walt konfronterer sin første narkobaron, Tuco Salamanca, som har banket dritten ut av Jesse i stedet for å betale for varene sine. Walt møter opp på Tucos kontor med mengder mot i brøstet. Tuco demonstrerer hvor skummel han er ved å stemple siggen i tunga og le ondskapsfullt. Men Walt har selvfølgelig en plan. En episk sprengningssekvens i slow motion utspiller seg og Walter drar heimatt etter en aldri så liten stress-utblåsning i bilen. Nerden lenge leve.
Første møte med Saul Goodman (S.02 Ep.08 «Better Call Saul»)
Når Badger blir tatt av DEA, må Walt og Jesse leie den beste kriminelle advokaten i byen. Det har tidligere vært diverse frampek om at Saul Goodman (Bob Odenkirk) vil ha noe mer i serien å gjøre, med tanke på all denne harrye reklamen som har sneket seg frem her og der. Det er forøvrig ganske ironisk at Badger også sitter på en benk dekket av «You better Call Saul»-reklame når han blir tatt av politiet.
Ironisk er det også at politimannen spilles av DJ Qualls – den veldig magre fyren fra «Road Trip» - fordi han av fysiske grunner mest sannsynlig ikke hadde kommet inn på Politihøgskolen. Samtidig betyr jo det at han passer utmerket som undercover-politi, fordi ingen ville finne på å mistenke ham for å være det. Aller minst Badger.
Hele episoden er krydret med Sauls mange bemerkelsesverdige sitater (en højdare er scenen der Walt og Jesse forsøker å presse ut Saul ved å leke gangstere, iført dusk-versjonen av Pussy Riot-luer, men Saul avslører Walt på hosten).
Flere av episodens mange godbiter fra Sauls munn kommer her:
Det store pizza-kastet (S.03. Ep.02 «Caballa Sin Nombre»)
Pizzaen som blir kastet er nok et ikonisk øyeblikk fra serien. All bitterheten som ligger i lufta tar altså form i denne pizzaen som blir liggende på garasjetaket. Mer «spot on» metaforbruk skal du lete lenge etter.
Det er viet en bakomfilm til dette smekre kastet:
Bobiltrøbbel (S.03 Ep. 06 «Sunset»)
Hank har klart å spore opp hvor meth-kokebobilen står. Han forsøker å ta seg inn mens Walt og Jesse er der inne. Dette utspiller seg i en herlig nervepirrende scene som blir heller komisk når Walt må hviske til Jesse hva han skal rope til Hank som står og maser utafor bobilen. Jesses beste «Bitch»-frase kommer til sin fulle rett i denne scenen.
«This is my own private domicile and I will not be harassed…bitch!»
Jesses fantastiske vokabular og uendelige mange versjoner av ordet «bitch» kan du også finne i denne forseggjorte montagen:
Liten flue kan velte stor lab (S.03 Ep.10 «Fly»)
Hvordan lage en hel episode som utelukkende handler om én liten flue og samtidig holde på spenningen? Løsningen finner du i «Fly». Her er et utdrag:
«No more half measures» (S.03 Ep.12 «Half Measures»)
I det som kanskje er Mikes mest fortreffelige monolog i serien, forklarer han Walt hvorfor han har et stort behov for å sabotere Jesses plan om å knerte Gus’ narkolangere. Han mimrer tilbake fra sin tid som politimann, da han bare forsøkte å gjøre det riktige: «Moral of the story is: I chose a half-measure when I should have gone all the way. I’ll never make that mistake again. No more half-measures, Walter.»
Fun fact: Aaron Paul har tattovert «no half-measures» på armen sin.
«Run!» (S.03 Ep.12 «Half Measures»)
I samme episode kommer også scenen vi har ventet på: Jesses oppgjør med de to narkolangerne til Gus Fring. Det er vanskelig å forutse om han vil komme fra det med livet i behold og tvilen er stor om at Walt vil dukke opp. Nettopp derfor er det herlig å se at Walt faen ikke driver med noe «half-measures» der han kommer susende i bilen sin, kjører over de to gangsterne, hopper ut av bilen, snapper til seg pistolen som ligger på bakken og planter en nådeløs kule i skallen på den ene overlevende. Kameraet peiler seg sakte og majestetisk oppover fra beina og mot ansiktet på Walt. Han ser på Jesse før han roper: «Run!»
Scenen blir episk, fordi Walt trosser sitt profesjonelle ego og Mikes råd om å aldri handle ufornuftig eller halvveis, og velger å bistå Jesse som bare handler etter følelsene sine og ikke tenker rasjonelt. Dette er en av flere scener som illustrerer hvor avhengige Jesse og Walt egentlig er av hverandre. De bytter på å komme hverandre til unnsetning, fordi de kjenner hverandre for godt – og innerst inne har sympati med hverandre.
«You got me» (S.04 Ep.04 «Bullet Points»)
Breaking Bad er god på sin veksling mellom action og mer dialogdrevne scener der spenningen oppstår i ordutvekslingen alene. Et av mange eksempler på sistnevnte, er samtalen mellom Walter og Hank, hvor Hank stolt viser frem boka han har fått tak i som Gale har viet til Walt. Hvem satt ikke på kanten av stolen under Hanks spekulering over hvem W.W. kunne være og til slutt endte på «Walter White?»
«I am. The. Danger!» (S.04 Ep.06 «Cornered»)
Kanskje det mest ikoniske sitatet fra Walt kommer i hans eksplisitte erklæring i samtale med en bekymra Skyler. Her er det klinkende klart at Walt ikke lenger er den Walt vi kjente. Heisenberg trer frem i lyset.
Monologen har dessuten inspirert Samuel Jackson til å gjøre en homage til inntekt for Alzeimer-pasienter.
Attentatet mot Gustavo Fring (S.04 Ep.13 «Face Off»)
Nok en genial, men sprø plan klekket ut av Walter White. Det nervepirrende attentatet med Hector Salamanca i rollen som selvmordsbomber, får oss først til å tro at Gustavo Fring, som er veteran i å overleve terroraksjoner, nok en gang har sluppet unna med livet i behold. Men når kameraet panorerer mot slutten av scenen, ser vi at han ligner mer på «Two-face» fra Batman, enn noe annet. Gus rekker å rette litt på slipset før han går i bakken.
«Magnets!» (S.05 Ep.1 «Live free or Die»)
Nok en episode der flere av scenene er oppvarming til selve finalen. Walt og Jesse skjønner at de ikke kan ta seg inn på rommet der en laptop med bevismaterieale ligger (Walt: «I didn’t say we had to go in there, only destroy what’s on it. [...] I am, however concidering a device»), og Walts McGyver-side klinker til igjen. Endelig har han sjansen til å leke Magneto med en supermagnet. Dette må dog testes ut først på «Myth Busters»-vis (har Myth Busters testet dette ut, forresten? De har i hvert fall en BB-episode der de tester ut flere ting fra serien). Jesses spontane og barnlige respons på et vellykket forsøk gir en ubetalelig magefølelse.
Testing av magneten:
Nå kan moroa begynne:
En Emmy-prisverdig episode (S.05 Ep.14 «Ozymandias»)
Dette er ikke en hvilken som helst episode. Dette er episoden som vant en Emmy for beste manus av Moira Walley-Beckett. Etter et tilbakeblikk fra tidligere meth-koking i ørkenen, er vi plutselig tilbake i våpenutvekslingen mellom Hank og leiemordergjengen. I denne episoden skjer det så mye. Dette er episoden der verden virkelig rakner. Hank dør. Walt avslører for Jesse at han satt og så på at Jane døde, før Jesse føres inn i torturkammerets klør. Skyler og Marie avslører sannheten om Walt ovenfor Walter Jr. Episoden avsluttes med den rørende telefonsamtalen mellom Skyler og Walt mens politiet avlytter linja. Det går etter hvert opp for Skyler at Walt sier det han sier og har handlet som han har gjort for å renvaske henne.
En liten melodramatisk hyllest til episoden for de som liker melodrama og hjemmelagede youtube-videoer:
«I did it for me» (S.05 Ep.15 «Granite State» )
Denne måtte jo komme. Endelig fant den grå kjemilæreren noe han var god til. Den oppriktige innrømmelsen fra Mr. White vi egentlig ikke vil høre, kommer i seriens nest siste episode:
The post Breaking Bad i retrospekt: De beste øyeblikkene appeared first on NATT&DAG.