Hvis enhver epoke og by kan defineres av en egen musikksjanger, vil totusentallets London stå i grimens tegn. Sjangeren, som har sitt opphav fra garage, dancehall, hip hop og drum n’ bass, har via piratradioer, klubber og blogger banet veien fra Øst-Londons mursteinsjungel til hyppig radiorotasjon og verdensherredømme for artister som Dizzee Rascal og Wiley. På slutten av totusentallet, rundt da UK Funky var langt mer gjeldende, hadde likevel den enestående sjangeren mistet noe av sin appell. Elijah & Skilliam hadde imidlertid fortsatt klokketro på den. Gjennom en felles kjærlighet til grime, stiftet duoen et vennskap på tvers av gangen i blokken hvor de begge bodde i 2005, og grime-bloggen Butterz, primært drevet av Elijah, ble født. I dag blir duoen kreditert for å ha gitt sjangeren livreddende hjelp.
Skilliam: – Det var ikke så mye å gjøre på universitetet, så Elijah pleide å ta med et par platespillere til rommet mitt hvor vi arrangerte fester med bouncin’ house. Og så utviklet det seg derfra.
Elijah: – Vi pleide å sprenge høytalerne. Og de var ikke mine engang, de var mine foreldres.
S: – Men da trodde vi selvfølgelig ikke at vi skulle ende opp på Sonar.
Simultant med bloggens vekst og festenes gode rykte blant ravere, øynet den kjente radiostasjonen Rinse FM, som før den i 2010 fikk lisens var en såkalt piratradio, muligheten til å gi Elijah & Skilliam et eget program.
S: – På det tidspunktet (i 2008, jou.anm) var de på utkikk etter grime-DJs, og vi var så og si de eneste som rendyrket sjangeren. Rinse var ganske klare på at vi måtte spille musikken assosiert med kanalen.
For Elijah & Skilliam var programmet på Rinse FM en gamechanger. Programmet ga dem mulighet til å vise den toneangivende radiostasjonen at de ikke hadde gjort en fatal feilvurdering ved å hyre inn to relativt ukjente verter. Seks år senere har deres bidrag til stasjonen blitt karakterisert som en «avant-garde tilnærming til sjangeren», og grime-kompilasjonen «Rinse:17» som duoen står bak blir beskrevet som «legendarisk».
E: – Vi blir kalt avant-garde fordi vi har vært tilhengere av musikken fra før den utviklet seg. Mange mennesker i scenen har vært med fra begynnelsen av, og de har ikke egentlig et perspektiv på hvordan (grimen) ser ut nå. Vi vil bringe dette perspektivet inn i musikken vi spiller, og er mer opptatt av å tilpasse den forskjellige miljøer, ikke endre den.
Hvor viktig har piratradioer vært for grime og Storbritannia?
S: – Piratradioer er selve hovedpulsåren i grime. Man hører bare grime på piratradioer, og disse radiostasjonene trigger det som skjer på klubbene.
E: – Dessuten kan man gjøre hva man vil, og ingen forteller oss hva vi skal spille. Fra dag én til nå har vi bare gjort det vi vil, for eksempel da vi hadde ti produsenter i studio på én gang eller når vi streamer live fra klubber. Grime har vært viktig for engelsk musikk, engelsk aksent og generelt for folk som ikke er representert i Europa. Du ser ikke folk som oss andre steder, verken på TV eller mainstream radio.
Elijah & Skilliam har vunnet anerkjennelse verden over for deres bemerkelsesverdige evne til å presentere relativt ukjente grime-produsenter i samme åndedrag som godt etablerte. Med labelet Butterz, oppkalt etter bloggen («might as well call it Butterz»), har de flyttet plattformen fra spilletid på radio til å faktisk gi ut musikken selv, både på mp3 og vinyl. Har du frekventert Londons undergrunnsscene de siste årene, vil du sikkert også dra kjensel på labelets «Black & Yellow»-t-skjorter, hvilket enhver seriøs grime-entusiast vil ha gått til anskaffelse av.
E: – Vi vil generere positiv energi, promotere ny musikk og gi ut materiale laget av mennesker som ikke nødvendigvis vil være i musikkindustrien, men som har en genuin kjærlighet til musikk. Ikke alle vil være en stjerne på et massivt label, noen vil bare lage beats, være en DJ og komme seg videre med livet sitt. De menneskene kommer til oss og Butterz. Vi bare gjør greia vår i London, og good shit catches on. Flava D, for eksempel, lager beats fordi hun elsker musikk, ikke fordi hun f0rsøker å være på alles lepper.
Under konserten på Sonar er en halvtime viet til å presentere Flava D, en av artistene i Butterz-stallen. Duoen har tråkket langt over trammen inn til det gode DJ-selskap som labelsjefer, radioverter og DJs, men ulikt veldig mange andre i samme felt, produserer ikke Elijah & Skilliam musikk selv. Det er en distinksjon de selv mener er totalt ubetydelig.
E: – Vi fokuserer vi på labelet, fester og med å hjelpe artister do shit. Jeg er egentlig ikke interessert i å være en artist.
S: – Men en DJ er jo en artist! Det er en kunst. Folk glemmer det, og vi er er her for å drive den tradisjonen videre.
E: – Men det kommer an på hva man vil gjøre. Jeg vil være…meg. Jeg tror liksom ikke jeg får en mulighet til å gjøre noe annet bare om jeg faktisk hadde vært en produsent. Hvis jeg ikke headliner Sonar fordi jeg ikke lager musikk, er det fordi jeg faktisk ikke vil lage musikk.
Dere var på Ibiza en periode for å få inspirasjon. Er ikke det et syvmilssteg unna den sfæren dere vanligvis opererer i?
S: – Det er en god måte å få innsikt i hvordan andre artister jobber med produksjon. Det handler ikke så mye om grime, som det gjør at man kan få noe lignende til å fungere for en selv. Folk som har fulgt grime forventer ikke nødvendigvis at det skal presenteres på en stor scene, så man blir fristet til å se om det fungerer.
E: – Det gjør musikk interessant også. Hvis det hele tiden skal være på det samme stedet og den samme scenen om og om igjen, blir det kjedelig for oss. Men det er ikke sånn at vi kommer til å forlate grime bare fordi vi drar til Ibiza.
Og hva var konklusjonen etter Ibiza-oppholdet?
E: – Vi kan ikke fortelle deg alt vi lærte. If I tell you everything, motherfuckers gonna know our tricks.
Elijah & Skilliam spiller på Red Bull Music Academys scene under Kastellnatt på Slottsfjellfestivalen i Tønsberg (17. – 19. juli)
The post Nobody puts grime in da corner: Elijah & Skilliam er sjangerens nye posterboys appeared first on NATT&DAG.