I går, tirsdag, døde en av de helt store innenfor amerikansk film. Eli Wallach ble født i 1915, og ble hele 98 år. Utvilsomt en anselig alder, men det mest imponerende er at Wallach var virksom som skuespiller helt frem til 2010. Ikke bare var han virksom, men han leverte blant karrierens bedre noteringer både i Wall Street: Money Never Sleeps og i The Ghost Writer. Her er en liten oversikt over hans nærmere seksti år lange karriere som skuespiller.
Metodeskuespilleren Wallach gjorde ikke sin debut på lerretet før han i en alder av 41 år var å se i Elia Kazans adapsjon av Tennessee Williams stykke Baby Doll. Videre gjorde han seg bemerket som leiemorder i den undervurderte film noir-filmen The Lineup i 1958. På starten av 1960-tallet gjorde Wallach sitt inntog i sjangeren han for alvor kom til å bli et ikon innenfor: westernfilmen. Først sammen med Steve McQueen i The Magnificent Seven i 1960, deretter i John Fords How the West Was Won i 1962. Mellom disse var han dessuten å se som ulykkelig enkemann i The Misfits sammen med Marilyn Monroe, Montgomery Clift og Clark Gable. En film som for øvrig ble kjent for at Gable kunne hete Gay, være seksti år og fremdeles sjarmere Monroe i senk. Filmen ble både Monroe og Gables siste.
Wallachs virkelige gjennombrudd kom da han spilte tittelkarakteren «The Ugly» i Sergio Leones ikoniske The Good, the Bad and the Ugly i 1967. Den rappkjeftede Tuco er den perfekte motsetningen til kjølige Clint Eastwood og Lee Van Cleef som henholdsvis «The Good» og «The Bad». I rollen som Tuco leverer Wallach legendariske fornærmelser som perler på en snor mot de to andre hovedkarakterene, hvor kanskje – You are the son of a thousand fathers, står igjen som den aller beste.
Samme år tok dessuten vår mann over rollen som Mr. Freeze i den uproffe,men populære Batman-serien fra en Otto Preminger som begynte å bli tullete og tverr på sine eldre dager. Ikke nødvendigvis et høydepunkt i karrieren.
1970- og 80-tallet var et ujevne tiår for Wallach. Brukbare spaghettiwesterns ble avløst av ubrukelige actionfilmer med overbetalte, fallende stjerner. Fra perioden er dykkeklassikeren The Deep fra 1977, og miniserien Christopher Columbus, med en ung Gabriel Byrne i tittelrollen, de to kanskje mest seerverdige prestasjonene.
På 1990-tallet var plutselig Wallach å regne med igjen. Gammel, men fortsatt god. I tiårets første år var han å se i The Two Jakes, den brukbare oppfølgeren til Roman Polanskis Chinatown, året etter som Don Altobello i den undervurderte The Godfather part 3, og 1992 i Night and the City med Robert de Niro.
Karrierens sjarmøretappe ble gjort på imponerende vis med roller i storfilmer som Mystic River, The Ghost Writer og Wall Street: Money Never Sleeps. De to siste i en alder av 94 år. Særlig Wall Street-opfølgeren er Wallach strålende som klok, gammel aksjeguru som har levd lenge nok til å sammenlikne børskrakket med krisen i 1929. Et verdig karrierepunktum for mannen som allerede i 1929 var fjorten år.
So long, Eli!
The post Eli Wallach er død. «The Ugly» lever videre for alltid appeared first on NATT&DAG.