NATT&DAG møtte Will Butler fra Arcade Fire da de var i Oslo i går for å spille på Norwegian Wood og jobbe med Norgesvenn-statusen.
Siden vi bare har 15 minutter med dere så vi hopper bare i det: La oss starte med å snakke litt om videoen til «We Exist» og kontroversen, eller ikke-kontroversen, rundt den. Hvordan opplevde dere det?
– Det var litt en ikke-kontrovers, hehe, Laura Jane Grace (fra Against Us! journ. anm.) uttrykte sin mening om videoen, og den var ikke så veldig sjokkerende.
Hun mente at dere burde ha funnet en skuespiller som faktisk er transseksuell til videoen for å styrke budskapet i «We Exist». Jeg stusser over at man ikke skal kunne bruke en kjent skuespiller i en rolle som en transseksuell person. Hvordan kan man bli kritisert for det?
– Vel, jeg synes egentlig hun hadde et poeng. Og hun virket ikke spesielt sint, men hun hadde en mening og det var en ok mening. Det er verdt å diskutere, det er bare et dårlig medium å diskutere på, internett og sånn.
– At Laura Jane, og andre, reagerte så sterkt var kanskje litt vår egen feil, siden vi bare publiserte videoen uten å si noe mer om tanken bak. Vi burde ha startet diskusjonen, i stedet for å tvinge noen andre til å starte den, det hadde vært mer riktig. Vi ble bare opptatt med andre ting og glemte det litt, vi ønsket å starte en diskusjon og så dreit vi oss ut og glemte å si noe for å starte den.
Var det et bevisst forsøk på å skape kontrovers?
– Hele videoen var egentlig David Wilsons idé, han hadde en visjon og castet videoen, og han kastet seg ut i det. Han overbeviste oss, og det handlet mest om å bare fortelle en historie på fem minutter med et bra soundtrack
Var dere enige med Wilson? Kunne dere relatere til hans visjon?
– Jeg synes videoen og historien er rørende. Selve dansingen er spesielt imponerende. Jeg er gift med en koreograf, og det å se hvordan Andrew (Garfield, journ. anm) har gått inn i dansingen synes jeg er sterkt.
Det kan virke som dere har blitt mer og mer opptatt av å bruke posisjonen deres til å fronte forskjellige budskap, er det viktig for dere?
– Ja veldig. På et helt menneskelig nivå, det er ting man bryr seg om som menneske.
Det har blant annet ført til at dere har blitt sammenlignet med band som U2. Er dere et slags U2?
– Øøøh, vi snakker om ting? Og forsøker å endre ting til det bedre. Jeg vil påstå at uansett hva, har U2 tatt opp ting og endret dem til det bedre.
Mange mener jo at kampen mot «ting» er vår tids største utfordring! Jeg så at broren din, Win, mente at dere har innflytelse på færre og rarere folk enn U2. Gjør det Arcade Fire til «lille rare U2»?
– Å si at vi er «lille rare U2» er mye riktigere enn å si at vi er U2. Hvor sant det er vet jeg ikke helt.
Alle de vage tingene som kom og gikk, lite visste vi at det var selve livet. Mener du virkelig at Bono og U2 har endret verden?
– Jeg tror det! Jeg tror de har endret ting, de har gjort en god jobb. De får mye kritikk for det, men de har snakket om mye og satt fokus på det og gjort verden til et bedre sted.
Win mente også at dere lever i en «tolerant boble av økologisk mat og liberale mennesker», er det livsstilen deres?
– Jeg tror det er livsstilen til mange som bor i ulike byer. Hvis du gikk på college og bor i en by langs kysten lever du i en annen verden enn hvis du ikke gikk på college. Og igjen, hvis du bor midt i landet er det noe annet, det er vanskelig. Du havner i et mønster hvor du bare møter like mennesker.
Gjelder det fansen deres også?
– Ja, eller for å være ærlig: Vi er så store nå at jeg ikke vet hvordan fansen vår er, egentlig. Når vi spilte for 200 mennesker var det lettere å møte dem enn når vi spiller for 10.000. Du prøver å bryte ut av det og møte nye fans, men det er ikke så lett.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
På tross av stor suksess har dere og andre hevdet at dere er «anti-mainstream». Er det vanskelig å holde på idéen om å være et «indie-band» når dere har fått et så stort publikum?
– Jeg vet ikke om vi er så «anti-mainstream» eller hevder at vi er det. Vi gjør bare hva vi vil, ingen kan fortelle oss hva vi skal gjøre, og publikummet vårt fortsetter å vokse. Og vi er gira på det, for vi vil nå ut til flere. Hvis vi skal forsøke å tenke i et litt lenger tidsperspektiv, så er vi Clash der The Clash var for 35 år siden. Og folk snakker fortsatt om The Clash.
….er dere The Clash?
– Eller The Violent Femmes for 25 år siden, og de er fortsatt viktige. Og det har ikke med suksess når de var aktive å gjøre. Jeg tror ikke vi er The Velvet Underground, men de er det klassiske eksempelet på sånne band. Større påvirkning enn salgene deres skulle tilsi.
Kjapt: Før dere startet å samarbeide med James Murphy kalte du han en «hipster douchebag I want to punch in the face and the balls at the same time». Hvem har den rollen nå?
– Fortsatt James Murphy! Men nå sier jeg det med kjærlighet.
Ok. Du kan slå hvem som helst! Assad? Skape fred i Midtøsten? Fritt valg, du kan endre verden som du vil. Hva vil du gjøre?
– Hah! Jeg vet ikke, helt ærlig så vet jeg ikke. Det er ingen som passer.
Skuffende svar. Fordi dere lever i den liberale boblen? Er dere økologisk matspisende toleransemisjonærer?
– Om vi er skandinaver?
Hehe.
– Jeg tror vårt syn på verden er mørkere enn det, og vi er sintere enn alle de tolerante økologisk matspisende folka. «Wake Up» er for eksempel ikke en glad sang, selv om vi bruker den sånn når vi avslutter konserter med den. Den er mye mer høyrevridd enn folk tror.
Men hvem er dere sinte på da?
– Det.. Det er vanskelig. Jeg ser på den som selvkritikk. Jeg synger ikke den til noen egentlig. Jeg tror alle har et mørke i seg, og jeg synger den til det mørket som en slags indre preken. Om at jeg må våkne opp og angre mine synder for verden går under.
The post Arcade Fire: – Vi er så store nå at jeg ikke vet hvordan fansen vår er appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.