LOS ANGELES, USA. Oppmerksomhet fra den amerikanske musikkbransjen er vanligvis god nok grunn for store oppslag i norsk presse, men i tilfellet til Monica Birkenes – bedre kjent under artistnavnet Mr Little Jeans – har utgivelsen av hennes kritkerroste debutalbum Pocketknife enn så lenge befunnet seg overraskende langt utenfor den norske radaren.
– Jeg bryr meg ikke om å være et stort navn i Norge, men jeg vil gjerne la folk få sjansen til å bli kjent med meg, og få muligheten til å bestemme seg for om de liker meg eller ikke, forteller hun litt frustrert når NATT&DAG møter henne over en flaske eplejuice i Los Angeles, hvor den fremadstormende artisten har bodd de seneste årene.
Nå har heldigvis aldri utfordringer vært spesielt avskrekkende for 28- åringen som flyttet fra lille Anevik utenfor Grimstad til London helt på egenhånd for å satse på drama og senere musikk før fylte 20, og aldri snudde seg tilbake.
– Jeg hadde liksom aldri noe valg. Det var jo dette jeg ville gjøre. Men det var en veldig stor overgang fra Norge hvor jeg kjente veldig mange dyktige musikere. Man var «stjerne i Grimstad» liksom, og så kom man til London hvor man ikke kjente noen. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg holdt det gående, men jeg hadde liksom ikke noe valg. Måtte bare fortsette å forsøke.
Etter flere år med prøving og feiling i den britiske hovedstaden fikk hun kontakt med manageren Drew McFadden via MySpace, et samarbeid som skulle vise seg å være en avgjørende faktor for karrieren hennes. Med hans nettverk og bransjekunnskaper i ryggen sikret Mr Little Jeans seg både platekontrakt hos Sony Music og Harvest Records, samt et nært samarbeid med produsent Tim Anderson. Sammen blant annet sistnevnte har hun snekret sammen det som har blitt et svært imponerende førstealbum, og vekket interessen hos alt fra Billboard til PopMatters, som blant drarpå med følgende gloser i sin anmeldelse av skiva: Easily one of the best albums of the year thus far, few debut records brush up against perfection as effortlessly as Mr Little Jeans’ Pocketknife.
Her hjemme har oppmerksomheten på sin side for det meste strukket seg til sporadiske nettsaker når Jessica Alba eller Perez Hilton skryter av hennes cover av Arcade Fire-låta «Suburbs», eller når låtene hennes blir plukket opp av Hollywood – senest på et soundtrack til storfilmen Iron Man 3.
Den digitale utgivelsen av debualbumet Pocketknife ser dessverre ut til å ha gått i den kollektive norske glemmeboka – takket være en lite gjennomtenkt release på iTunes nylig.
– Hverken Drew eller jeg visste at plata var blitt sluppet via iTunes i Norge. Jeg så plutselig at broren min skrev «Nå er søsteren min sitt album ute på iTunes, løp og kjøp!» Og jeg bare «Hæ?». Hva er vitsen med å droppe et album når ingen vet at det er ute? Så … jeg er litt sur, haha.
Men selv om steder som Øya og Hove altså ikke står for tur, er interessen fra det amerikanske markedet stor nok til en kommende turné som blant annet inkluderer byer som New York, Washington, Philadelphia, Minneapolis, Seattle, Chicago, Portland og selvfølgelig Los Angeles.
Nok en gang med nye utfordringer for den studioglade sangerinnen – én liten uke før hun inntar legendariske The Roxy Theater på Sunset Boulevard.
– Nei, det er det at jeg synger så svakt da. Vi har litt lydproblemer siden det blir veldig mye feedback når vi prøver å skru volumet. Mye av musikken min er veldig lavmælt, og jeg kan liksom ikke skrike det ut. Men nå skal vi få vår egen lydmann som blir med på turné, og da løser det seg nok. Jeg tror vi bare må dra på veien og gjøre det om og om igjen. Nå er det litt sånn at man ikke helt vet hva som kommer til å skje, men jeg later jo selvfølgelig som om det går fint samme hva.
Livenerver til tross, har du åpenbart bygget opp mye erfaring og sikkerhet rundt musikken din opp igjennom disse årene. Er du glad for at du ventet helt til nå med å slippe debutalbumet ditt?
– Jeg er jo veldig fornøyd med det, jeg føler at jeg har tatt den tiden jeg trengte og gjort det beste jeg kunne. Jeg har fått jobbe med folk jeg virkelig liker å jobbe med. Det kan godt hende at det hadde vært veldig gøy å slippe albumet da jeg var 23 år gammel, men man kan jo ikke vite hvordan det ville gått uansett. Det hadde nok vært noe helt annet da, og jeg hadde sikkert hørt mer på hva andre mente jeg skulle gjøre. Og akkurat dét er det litt farlig å begynne med, for da blir man gjerne stuck i det sporet.
Ja, har Sony noensinne ymtet frampå at de ønsket andre ting fra deg?
– I begynnelsen var det litt sånn. Jeg tror faktisk at Sony Australia (som var de første som turte å satse på henne før avtalen med Harvest/Capitiol i USA lå på bordet, journ.anm) trodde at jeg skulle være en litt annen artist enn det jeg er. Så de ville ha noen helt andre singler som ikke er med på plata en gang. Men jeg er ganske flink til å si «nei, det går ikke. Det kan jeg ikke relatere til». Og jeg tror det hjalp veldig. Vi ble veldig bastante på det etter at «Suburbs» kom ut. Før det hadde jeg laget litt mer lette låter, men etterpå følte vi at folk kjente meg best for «Suburbs», og jeg hadde lyst til å gå den andre veien, så da stod vi fast på det ovenfor plateselskapet.
Du jobbet imponerende hardt og målbevisst i lang tid for å komme inn i musikkbransjen. Har du noen råd til andre unge artister som drømmer om å oppnå det samme som deg?
– Haha, ja. Ikke gjør det, få deg en utdanning istedet. Gjør noe annet! Og hvis du likevel gjør det, og finner noe du faktisk liker å drive med, så gjør det smått. Gjør det mens du utdanner deg eller jobber med noe annet, lag musikk på en datamaskin på soverommet ditt. Og hvis det blir bra, så er det kanon, men ikke si opp jobben din og flytt ut av leiligheten din.
Mr Little Jeans er aktuell med debutalbumet Pocketknife som plutselig ble utgitt via Sony Music Norway.
The post USA-aktuelle Mr Little Jeans er helt glemt av Norge appeared first on NATT&DAG.