Da jeg vokste opp ble norsk mote ofte forbundet med ull og atter ull. Uten å påberope meg for mye kunnskap på området, føler jeg fortsatt at sistuasjonen er noe uforandret.
Uten å nevne navn, blir det fort mye dill dall når nordmenn kaster seg ut i tekstilbransjen.
Sånn sett var møtet med det norske merket AVENUE forfriskende. Enkle stilrene unisex plagg i god kvalitet, hverken mer eller mindre.
For å finne ut av hva som befant seg bak den minmale fasaden, tok jeg en prat med en av desingerne, Gustaf Gyllenhammar.
PS. Lørdag 26. April har merket offisiell launch for å markere at Avenue nå selges på F5 Concept Store.
Torgny og Erlend Mokkelbost (Montée ) spiller skiver.
Det vil bli servert drikke.
Det blir 30% på ALLE Avenue plagg i butikken.
Dørene åpner klokken 20.
Øvre slottsgate 5!
http://www.avenueoc.com/
Hei Gustaf. Husker du hvor ideen til Avenue oppsto?
Ideen til Avenue oppstod som følge av et stort savn etter stilrene fine basis plagg med bra passform og kvalitet. Med vår bakgrunn fra klesdesign, produksjon og hundretalls kjøpte dårlige band skjorter gjennom tiår, ønsket vi å lage vårt eget design.
Dere er tre stykker som jobber sammen om Avenue. Hvordan fant dere hverandre? Avenue består av Espen Follestad, Ingvild Abrahamsen og meg. Vi kjenner hverandre gjennom hardcore-punk scenen i Oslo og Stavanger. Ideen ble tidlig luftet for Espen. I tilegg hadde jeg og Ingvild bestemt oss for å gjøre noe sammen, så da var det enkelt å sette sammen en solid trio.
Hvordan er arbeidsfordelingen? Hvem gjør hva?
I oppstartsfasen gjorde vel alle litt av alt. Alle tre har forskjellige bakgrunner og erfaringer som gjør at vi har våre plasser Avenue. Vi utfyller hverandre veldig bra. Det som er en fordel med å jobbe tre stykker sammen, er at man hele tiden kan evaluere og få feedback fra de andre. Heldigvis har vi også en bra DIY holdning som kommer godt med. Har tenkt det flere ganger når vi har hatt sittet der å pakket ordre eller stått på kaia og sjauet kartonger opp på henger kl 7 om morgenen. Erfaring med 7» bretting, turneer og breakeven konserter gjør at dette går lettere.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Har dere med tiden opparbeidet dere en spesiell arbeidsmetode?
Vi jobber mye ut i fra vårt studio i Sorgenfrigata. Studiot fungerer også som hangout spot og snart showroom. Arbeidsmetodene forandrer seg litt kontinuerlig ettersom vi hele tiden vokser og forandrer litt struktur. Selve design og produksjons forarbeidet er mer eller mindre den samme for hvert plagg enten man ett eller mange.
Avenue ser (heldigvis) lite ”norsk” ut. Var det en bevisst strategi fra tidlig av? Hva er grunnen til at dere eventuelt ikke har lyst til å se så ”norske” ut?
Vi ønsker å ha et internasjonalt uttrykk på Avenue. Vårt design er jo påvirket av miljøet vi lever i, og det setter nok et preg, men det å fremstå som så veldig norsk i uttrykket er noe vi ikke prøver på. Vi skaper kun utrykket vi selv føler faller naturlig for oss og som vi selv liker, og dette er ikke så typisk norsk.
Hva appellerer med den ”rene” designen. Tenker da på snittet, den ens fargete paletten og stilrene logoen?
Det er noe med ærligheten og renheten av minimalistisk design som er appellerende. Det å gjøre det enkelt og samtidig gi det et utrykk er utfordrende og krevende. Det ligger mye bak hvert design selv om de færreste tenker på det. Alt vi gjør, selv et plagg som en t-skjorte, har tonn av referanser bak seg. Ingen ting er random her.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Hvilke grep har dere gjort for å fremstå som noe ”eget” når designen er så stilren som den er?
Vi lager det vi selv digger og vil gå med. Vi har gjort så å si alt selv, og da mener jeg absolutt alt fra design og produksjon til hjemmesider og foto. Klart dette setter et preg. Det er først nå i det siste som vi har begynt å ta nytte av andre vi ønsker å involvere i vårt arbeid. Robin ”Snasen” Rengård har fungert som mentor på utarbeiding av det grafiske. Ida Walle og Peter Amdam har bidratt med hjelp til lookbooken.
Hva ligger bak navnvalget? Hva er med en såkalt Avenue som appellerer?
Vi ønsket et navn som var enkelt og fint, samt lett å uttale på mange forskjellige språk. Derav ordet Avenue.
Dere har en litt spesiell bakgrunn fra hardcore scenen og bandvirksomhet. Vet også at et par av dere er straight edge og veganere. Hvordan tror dere den bakgrunnen har bidratt i arbeidet med Avenue?
Den har nok en del å si, kanskje ikke så direkte, men påvirkningen ligger i bakgrunnen i mye av det vi gjør. Det at man har røtter i hardcore og det som var 90-tallets undergrunns kulturer i tillegg til å være veganer, vegetarianer og straight edge i lang tid, setter jo preg på oss og det vi gjør. Vi ville for eksempel aldri laget noe med skinn eller pels. Julebordene kjøres også heller på Krishna Cuisine enn Big Horn Steak House.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Veien fra hardcore scenen til design virker på utenforstående kanskje ikke helt opplagt. Ser du likheter mellom disse kunstneriske disiplinene eller er det eventuelt motsetningene som inspirer?
Hardcore og design har vel ikke så mye til felles. Tror det er mer DIY holdningen som trekker det sammen. Selvtilliten i det at man vet man kan klare å få ting til på egenhånd og at man må jobbe for å komme et sted har helt klart utspring i punk og hardcore. Hadde denne diskusjonen for et parr dager siden med en venn av meg som bor i statene og er involvert i hardcore scenen på østkysten der. Vi reflekterte over hvor sykt mange som har hatt en bakgrunn i hardcore scenen som har kommet langt i livet med egne prosjekter. Det er ikke mange musikk sjangere som lager så mange spor etter seg vil jeg påstå.
Hvem er kundene deres? Har dere kunder i utlandet i tilegg til de norske?
Alle er kundene våre, enten du er en som kun kjøper t-shirts på matbutikken eller en som er opptatt av designer klær, så kan du gå i Avenue. Alt vi lager er unisex.
Per dags dato selger vi hovedsakelig i Norge, men vi har et bevist mål med å selge i utlandet i nær fremtid.
Hvilke andre designere inspirer dere om dagen.
Det forandrer seg litt fra kolleksjoner til kolleksjoner, men vi liker godt Simon Porte Jacquemus, Raf Simons og Jil Sander for å nevne noen.
Hva er planene for Avenue fremover?
Fortsette å jobbe videre med det vi har startet.
Under følger flere bilder, samt tekst om AVENUE av Peter Amdam.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Avenue. The name alone evokes so many velocities,
dynamics, flows, celerities, movements, grooves, lines of
both flight and scission, and perhaps most importantly:
certain visions and functionalities that oscillate between two
continents, between the old world and the new. The word
derives from the French, avenir—“arrive,” “approach”—
simultaneously fleeing from and closing in on, one almost
imperceptibly thinks of the Parisian boulevards and avenues,
centuries worth of slim, intellectual elegance, as well as the
mythic insurrectional energies of May ’68. Wilding out in the
streets—and at the beaches beneath. At the same time,
one’s mind travels to the modern metropolis of New York
City, its gridded cityscape—the crypto-blueprint of the stone
cold minimalism that sprung forth from the vibrant, abstract
expressionism of 1950s NYC—its dreams and aspirations,
“the Avenue of the Americas,” as if the continents of the
Wild Frontier somehow could carry—not unlike how the
off the grid athlete in a Lower East Side playground, with a
flawless ease, carries the skilled second skin styles of the
lower alphabet avenues, the unfulfilled dreams and decisions
of an Europe of yore, a territory exhausted by its own weight
and unmoored history. As if the dermatologics of a certain
sportswear of a super-restrained efficacy and gracefulness
extends and pre-wires the very mind-body circuit. Hyperbole
after hyperbole. Subdued by the remnants of an imaginary
legacy of aristocrat Europe. Falling deeper than deep.
Somehow we should not, or would not, miss the point to
carry on. The super manic avenue breathes, perspires, and
devours its many dreams.
- Peter Amdam
The post AVENUE appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.