I tobakksbransjens møte med globaliseringen har det blitt nye tider på nikotinmarkedet. En velkjent utvikling er at nikotin nå også har nye medisinske bruksområder i produkter som røykeplaster og tyggegummi. Med de nye e-sigarettene er nikotinmenyen mer rikholdig enn noen gang, og nye produkter betyr nye og forvirrende tider for både nikotinlobbyen og det globale tobakksmarkedet.
Medisinske nikotinprodukter er skadereduserende – det innebærer at de lar nikotinbrukere endre til sunnere vaner uten å måtte gi opp substansen de foretrekker. De fleste rusmidler som brukes rekreasjonelt har også ett eller flere medisinske bruksområder. I dette skjæringspunktet vil trolig mange av fremtidens nikotindebatter dreie seg. Der rekreasjonell rusbruk blir offentlig ansett som et valg, ofte i gal retning, for mennesker med disiplinære svakheter, blir medisinsk lindrende bruk av samme rusmiddel ofte ansett som mer forsvarlig og forståelig, noe det også burde. Men enkelt blir det ikke.
Den medisinske cannabisreguleringen som nylig ble gjennomført i California fjernet all tvil om at disse bruksområdene ikke overlapper hverandre. Denne gangen er det ny-nikotinens tur til å teste ut markedet, og ansvaret faller nok en gang på forbrukerne. Under et tungt reklameforbud som bremser informasjonsflyten må dagens nikotinbrukere velge hvem de skal stole på, i et rikt utvalg av både private og offentlige nikotinpushere med svært ulike interesser. Er nikotin noe man kan leve lykkelig med, eller er bruken et fengsel av avhengighet og svekket helse? I dag er svaret begge deler, og verdens nikotinsituasjon vil forbli komplisert.
Studier av hvor skadelig nikotin er, har vist seg å være vanskelige. En rekke organisasjoner er ivrige med påstander om at stoffet er kreftfremkallende, men forskningsmiljøene er avventende. De fleste rapporter konkluderer med et generelt skadenivå på linje med koffein, men mye forskning gjenstår. I skrivende stund er det grunn til å være skeptisk til alle bastante påstander om nikotinbrukens farer. Både koffein- og nikotinabstinenser ble først i vår ført opp i den amerikanske psykiatriforeningens Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders.
Nikotin kan trolig både føre til enkelte plager, og bidra til å hjelpe mot andre. Sårbare grupper som gravide og syke bør holde seg unna, men ellers er mange av dagens velkjente fordommer knyttet til sigarettrøyking og sykdombildet som følger med, til tross for at industritobakk også inneholder en rekke andre substanser.
Kan man leve lykkelig med nikotinen, eller er bruken et fengsel av avhengighet og svekket helse?
Med nye bruksområder for nikotin fører også forholdet mellom rekreasjonell og medisinsk bruk til nye paradokser. Det er mulig å fremstille syntetisk nikotin men det er både upraktisk og dyrt. Selskaper som fremstiller farmasøytiske nikotinprodukter handler derfor tobakksplanter på det globale tobakksmarkedet. Det vil si at det samme partiet med tobakksplanter kan selges til både forhandlere av de rekreasjonelle sigarettene som får brukeren hekta, og til de noble medisinerne som lager nikotintyggis og andre produkter som får brukeren mindre hekta. E-sigarettene er et gråsoneprodukt, siden de har vært definert som både et middel for røykeslutt og for rekreasjonell stimulans. Sammenlignet med røykeplaster og tyggis ligner e- sigarettene på snus, da de mangler et insentiv for å få brukeren til å slutte.
For selv om snus kan hjelpe en bruker vekk fra de mer skadelige sigarettene, har aldri bruken av produktet vært omtalt som medisinsk. Samtidig blir det å kalle e-sigarettene for rent medisinske å undergrave selve grunnen til at mange bruker dem – nemlig at de liker det. Der Nicorette og andre medisinske produkter ofte spiller på skyld og skam i sine reklamebudskap har e-sigarettprodusenter i stor grad gjort det motsatte, og heller brukt retorikk om styrke og innovasjon, med handlekraftige slagord som «ta røyken tilbake» og «røyk hvor du vil». Dette er en komisk forskjell mellom aktører som begge vektlegger helseaspektet.
På det politiske plan står e-sigaretten steilt mellom frontene, underlagt tunge mistanker om hvorvidt slike produkter får folk til å slutte med tradisjonelle sigaretter – eller får nye brukere hekta på nikotin.
Lobbyene på tobakksfeltet er hemmelighetsfulle, som er forståelig under markedsforhold i stadig utvikling, og deres uheldige PR-historie. Hvilken påvirkningskraft de har på verdens myndigheter forblir uklar, og meningsutvekslingene foregår i det skjulte. Tobakksmarkedet forblir enormt, og sigaretter er fremdeles tobakkselskapenes mest utbredte produkt globalt. Men til mange nasjonale helsemyndigheters frustrasjon er ikke tobakksbransjen kjent for manglende oppfinnsomhet. Dette gjelder i høyeste grad også globale forselgere av medisinsk nikotin.
I e-poster som nylig lakk offentlig, uttrykte en leder for medisingiganten GlaxoSmithKline bekymring rundt e-sigarettenes regulering, og mente at alle nikotinprodukter burde underlegges medisinsk regulering. Meldingen ble sendt til medlemmer av Europakommisjonen i forkant av deres nye tobakksdirektiv, der e-sigaretter likevel ble inkludert. Men hvis nikotinet er en medisin – hva kurerer det, annet enn nikotinavhengighet? Det gjenstår å se om produsentene av farmakologisk diacetylmorfin (heroin) tør å prøve seg på en lignende vinkling.
Ingen kan benekte at GlaxoSmithKline føler ansvar for folkehelsa, men de ser nok e-sigarettene som konkurrenter til sine egne Nicorette-produkter som allerede står i en veletablert markedsposisjon. Flere av verdens største medisinselskaper har slike nikotinprodukter på markedet. Leverandører av høyverdig, farmasøytisk nikotin vil selvsagt ikke ha noe av nye former for rekreasjonell bruk. De holder seg for gode til slikt.
Men amerikansk tobakksindustri leter stadig etter nye produkter, og har bl.a. nylig introdusert snus på det amerikanske markedet. Tidene har endret seg, og retorikken vi ble kjent med i filmen Thank You For Smoking er mer nyansert i dag. Store selskaper som Philip Morris og R. J. Reynolds har de siste årene markedsført snus rundt om i USA under kjente merkevarenavn som Camel og Marlboro. Alt til det beste for handlekraftige forbrukere, selvsagt. Selv om mange amerikanere er kritiske til industriens påtatte idealisme, er antall snusbrukere på vei opp. Statistikk fra markedsbyrået Euromonitor anslår at bruken vil vokse over hele verden fremover, og at USA trolig vil se den største økningen de neste fem år.
Brukere av nikotin er ofte skeptiske til nyvinninger, med god grunn. Gamle påstander om tobakkens fortreffelighet viste seg mildt sagt å bomme. Selv blant myndighetskritiske amerikanere blir regulering ansett som et viktig verktøy for å tøyle den overivrige industrien. Derfor er det for mange problematisk at e-sigaretter og væsken de fylles med nå er uregulert, og det vil være mange økonomiske interesser i utformingen av en kommende regulering.
Når man kikker på tallene skjønner man hvorfor store selskaper tar seg bryet med å sende e-poster til lovmakere. I følge Euromonitors estimat vil e-sigarettsalget generere rundt syv milliarder dollar i år. Denne økningen er stor, selv om det er et godt stykke igjen til det globale sigarettsalget som årlig genererer rundt fem hundre milliarder dollar(!). Denne summen er fremdeles enorm, og det vekker derfor oppsikt når et annet estimat anslår at e-sigarettsalget kan utkonkurrere tradisjonelle sigaretter allerede innen 2023. Endringen vil ikke bare komme, men er godt i gang. For selv om tobakk er den eneste kilden for utvinning, er det nikotin som er den ettertraktede salgsvaren.
Teknologien har sluppet nikotinet fri i en tid hvor markedene er globale, men lovverkene lokale. Vitenskapen er delt mellom ulike interesser på feltet, helt i likhet med industrienes lobbyer og interesseorganisasjoner. I disse gruppene finnes alt fra gamle ambisjoner om det nikotinfrie samfunn til grådige markedsfolk som vil pushe e-sigg til unger, noe som bør minne enhver sosialdemokrat om viktigheten av gode og raske lovverk.
Tobakksbransjen har fått nye jaktmarker, og med et marked splittet mellom fokus på medisinsk og rekreasjonell bruk finnes ny forvirring å utnytte for glade markedsgutter. Forbrukere stemmer med lommeboken, og ingen nasjonale helsekampanjer har lykkes med å utfordre nikotinets popularitet. Foreløpig er Bhutan det eneste landet som har forsøkt seg med et ambisiøst totalforbud av sigaretter, med varierende hell. Vestlige nasjoner lot seg ikke inspirere.
Dagens tobakksbransje bør nok heller gå under navnet «nikotinbransjen», men selv om alle brukere skulle bytte ut piper og rullings med e-sigg og plaster ser ikke markedet ut til å krympe. Det nikotinfrie samfunn forblir en utopi. Trolig vil også fremtidens brukere se tilbake på tradisjonelle røykere som usiviliserte, ute av stand til å få sin nikotindosering uten å tenne et lite bål og inhalere røyken som stiger opp.
Skadereduksjonsprinsippet er på fremmarsj i norsk ruspolitikk, og nyanserer de gamle og utdaterte skremmebilde som er knyttet til rusfeltet. Idealer om det rusfrie samfunn må nå vike for realitetsorienterte forståelser av forholdet mellom glede og avhengighet. De steile idealene skiftes ut, og debatten blir i dag fint lite påvirket av innlegg fra leger som vil nekte teknologien å produsere nye nikotinprodukter.
Samtidig må ikke lobbyene få fritt spillerom og kontroll over markedene. Det offentlige må raskt legge til rette for trygg nikotinbruk, både for pasienter og brukere som fremdeles har god helse. Så lenge myndighetene krever nesten femti kroner i avgift for hver solgte tjuepakning av helseskadelig tobakk, bør de ta seg råd til å bidra med skadereduserende løsninger.
Tobakken kan ha mistet sin trone, men nikotinet forblir folkevalgt.
The post Rullings forgår – nikotinet består appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.