Substansen har du nok trolig hørt om før. Nikotin, en kraftig nervegift som vanligvis er både lukt- og smaksfri, har nå blitt tilgjengelig for et nytt marked, der det selges i små, søte flasker til brukere som ofte oppbevarer dem i kjøleskapet.
Ser vi her begynnelsen på et nytt, nasjonalt helseproblem? Tvert imot kan det være snakk om en ny løsning på et fenomen som har forkortet svært mange liv siden 1800-tallet. De blinkende pinnene har de siste årene begynt å gjøre seg synlige i bybildet, til tross for at de foreløpig kun selges i utlandet og på internett. Kort fortalt er produktet et resultat av teknologisk nyvinning, som nå har muliggjort inntak av «ren» nikotin i gassform for villige brukere.
Den tradisjonelle sigaretten kan med dette stå ovenfor sin største markedsmotstander noensinne. Disse digitale tryllestavene er gjerne utstyrt med blått LED-lys, for den futuristiske looken som får brukeren til å ligne en dusørjeger fra fremtiden. Sammenlignet med tradisjonelle sigaretter ligger de største forskjellene i at dampen e-siggen produserer er lett og flyktig, lukten skaper ikke ubehag selv om den nytes innendørs, du får den ikke kjøpt ferdig til bruk på kiosken (ennå) og brukeren kan bytte ut lighteren med en batterilader.
Nikotin har vært populært lenge, og er verdens mest utbredte nytelsesmiddel etter koffein. På alle kontinenter har inhalering av røyk fra forbrent tobakksplante vært den tradisjonelle måten å innta nikotin, og i denne forbrenningsfasen utløses mer enn 4000 kjemiske stoffer hvorav nærmere 70 er kategorisert som kreftfremkallende. Sigaretten var ansett som fasjonabel da den ble introdusert på markedet, og stod i kontrast til den påtrengende sigarrøyken.
Sigarettbruk er fremdeles utbredt, og konsekvensene er betydelige. Siden 1930 har 1,5 trillioner sigaretter blitt konsumert i Norge, og av de rundt 50 sykdommene som er satt i sammenheng med sigarettrøyking er ca. 20 dødelige. Fortsatt dør rundt 5000 nordmenn av røykerelaterte sykdommer hvert år, og det finnes ingen andre produkter man kan kjøpe lovlig på dagligvarehandelen som gir brukeren kreft når de brukes riktig.
De fleste modeller av e-sigarett som selges i dag kan fylles opp med ulike typer konsentrert nikotinvæske og dermed tilpasses av brukeren selv. Dette har ført til en viss uro i helsesektoren. Et slikt produkt krever ansvarlige brukere, i en ruskultur som ellers ser ut til å slite med ansvarsfølelsen. Brukeransvar er viktig, og bør heller ikke være en stor utfordring da det allerede finnes nok av ordinære husholdningsartikler som kan være skadelige for barn ved uvettig bruk, som f.eks. klor, alkohol og kanel. Det finnes heller ingen regulering på produksjonen av nikotinvæske, så dagens e-sigarettbrukere må i likhet med rekreasjonelle narkotikabrukere leve med et optimistisk tillitsforhold til produsentene.
Nylig inkluderte EU e-sigaretter i sitt nye tobakks-direktiv, som betyr at produktet endelig vil bli grundig regulert. Men hva betyr det for Norge? Ifølge Karl Erik Lund, forskningsleder ved SIRUS, har direktivet åpnet for at medlemslandene innen tre år skal utarbeide et tilpasset regelverk. EØS-medlem Norge er inkludert, og Helse- og omsorgsdepartementet vil i nær fremtid utforme et forslag for norske forhold.
Men E-sigaretter er et skadereduserende produkt. I motsetning til visjoner om rusfrihet søker skadereduserende tiltak å sette rusbrukere i stand til å redusere sin egen risiko. Når så teknologien legger til rette for det bør også mislykkede røykesluttere kunne redusere sin egen risiko for sykdommer uten å måtte bytte til snus. Motstanden mot skadereduksjons-idéene har også kommet fra uventet hold, etter at flere leger og kreftforskere har ansett e-sigaretten som positivt for tobakksindustrien.
Loven som hindrer salg av e-sigaretter i Norge er basert på en utstrakt bruk av «føre-var»-prinsippet, og skulle forhindre tobakksbransjen å finne på nyvinninger som ville skape helseproblemer i befolkningen. Lund har påpekt at et slikt forbud «blir omtrent som å holde nødutgangen stengt fordi branntrappen er glatt». For mange brukere som ser e-sigaretten som et verktøy for røykeslutt er etter myndighetenes vurdering frustrerende, fordi loven per i dag hindrer norske butikkforhandlere å selge nye nikotinprodukter til røykere som vil slutte med tobakk.
I tillegg gir lovforskriften mulighet for unntak, dersom et nytt nikotinprodukt er «vesentlig mindre helseskadelig» enn nikotinprodukter som allerede er på markedet. Men Helsedirektoratet har per i dag ikke ansett en eneste e-sigarett for å innfri dette kravet. Det er noe paradoksalt ved at den største motstanden mot nikotin som skadereduksjon, ser ut til å komme fra aktører og organisasjoner som tradisjonelt har arbeidet mot tobakken.
Det er flott at e-sigarettene snart blir mer tilgjengelige for salg, men nok en gang gjøres dette gjennom internasjonale direktiver, i likhet med det internasjonale lovverket på rusfeltet. I det politiske Norge virker det verken viktig eller ønskelig å uttrykke en nyansert mening om noen rusmidler som helst, men om myndighetene snart kan erkjenne e-sigarettens potensiale til å redusere syke- og dødelighet fra tobakk, er det viktig at e-sigaretter ikke klassifiseres som et legemiddel, men får likeverdige konkurransevilkår med andre tobakksprodukter. Slik vil e-sigaretter endelig kunne selges som et butikkprodukt. Kanskje bør de blinkende pinnene heller ikke gjemmes bort i mørke skap, sammen med den den tradisjonelle røyken. Den største utfordringen for myndighetenes ligger nå i å tilrettelegge for bruk blant tobakksbrukere, og samtidig unngå at produktet får for stor appell for ikke-røykere. Det er helt unødvendig at dagens røykere skal risikere livet for å få i seg den nikotinen de trenger.
Takk til Karl Erik Lund på SIRUS for oppdatert informasjon.
The post Ny motstand mot E-sigg appeared first on NATT&DAG.