Det kan hende at det er noen som fremdeles lurer på en del ting etter Elisabeth Norheims harang (norsk for “rant”) om jødenes lidelsesmonopol fra ekstramaterialet til ukas Trygdekontoret (videoen er fjernet fra youtube). Selv forklarer Norheim utfallet som en blanding av alvor og ironi. Men selv om du skulle gå med på at det var en spøk, kan det fremdeles hende du lurer på hvordan det er mulig at den typen spøker dukker opp på norsk TV. Jeg tror svaret har å gjøre med at jødevitser er langt vanligere i Norge enn mange av oss liker å innrømme.
Litt feiing for egen dør først – undertegnede tilhører en generasjon og et miljø (øvre Blindern, såkalt kreative yrker etc.) som i bunn og grunn har sett på antisemittisme som andre menneskers, andre lands og andre tiders ansvar, og som dermed står fritt til å slå så mange – eller få – vitser om jøder/Hitler/holocaust vi bare vil, under en antagelse av at vitsingen er frakoblet ubehaget og forbrytelsene.
Å slå en jødevits er i denne sammenhengen ikke nødvendigvis ment som noe annet enn et tegn på en slags humoristisk mestring og om noen skulle bli fornærmet – hei, LOL, hva er det jeg snakker om, det finnes kanskje 1500 jøder i Norge, gruppen er så marginal at det sjelden eller aldri er noen i rommet når du setter i gang.
Det er uansett ikke jødiske personer du ønsker å ramme med vitsingen. Det er den moralistiske krl-læreren din på barneskolen, det er FN-dagen, det er PK-hælvetet og humørløsheten (det kanskje mest kjente eksempelet på denne formen for norsk jødevitsing finner man i filmen Reprise).
Reagerer du, har du tapt. Du er ikke mer tolerant enn den som har slått vitsen – du er bare ørlitte grann dummere. Antisemittisme på frammarsj i Norge? Kanskje blant noen ytterliggående grupperinger, men det krever ganske tynn hud å få seg til å tro at litt hverdagslig jøde-lolling kan knyttes til et såpass allvorlig samfunnstrekk. Med vits skal hets fordrives, just because you’re offended, doesn’t mean you’re right osv.
Mon det. Folk som vitser om jøder på denne måten gjør det sikkert for å være avvæpnende eller kontrære. Det er allikevel hvor tidstypisk og uoriginal denne harselasen tross alt er. To rapporter tegner et bilde av et Norge i dag som har forholdsvis stort rom for antisemittiske ytringer: Holocaustsenterets holdningsundersøkelse om antisemittisme i Norge fra 2012 og en undersøkelse om rasisme på ungdomstrinet i osloskolen fra 2011.
21,3 prosent av de 1500 som besvarte Holocaustsenterets undersøkelse, sa seg helt eller delvis enig med påstanden om at “Jøder har altfor stor innflytelse på verdens økonomi”. 19,8 prosent var helt eller delvis enige i at “Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser”. 13 prosent var helt eller delvis enige i at jøder selv har skylden for forfølgelsene de blir utsatt for. 26,8 prosent var helt eller delvis enige i at jøder ser på seg selv som bedre enn alle andre, 20 prosent ville oppfattet bruken av “Jævla jøde” som “bare en spøk” og 18 prosent mente at det ikke ville vært nødvendig å reagere så lenge fornærmelsen ikke var rettet mot virkelige jøder.
Men her er det kanskje mest interessante svaret: Når intervjuobjektene blir spurt om de tror negative holdninger til jøder er utbredt i Norge i dag, svarer 7 prosent at de ikke tror det er utbredt i det hele tatt, mens 60 prosent svarer at de tror holdningene er lite utbredt. Til sammenligning tror 67 prosent at negative holdninger til muslimer er ganske utbredt, mens 20 tror de er veldig utbredt.
I Holocaustsenterets undersøkelse var det flere yngre respondenter som oppga at de hadde hørt “jøde” blitt brukt som skjellsord. Om man går noen årstrinn ned, står det enda verre til.
Resultatene fra ungdomstrinnet i osloskolen er gruvekkende. Der oppgis det at 33,3 prosent av jødiske elever opplever å bli utsatt for to til tre ubehagelige hendelser i måneden på grunn av sin religion. Tallet for f.eks. muslimer er 5,3 prosent. Seks av ti respondenter oppgir at det hender elever kaller hverandre for «jøde» ved deres skole. 51,5 prosent har opplevd at ordet er blitt brukt til å beskrive noe negativt, 40,9 prosent har opplevd jødevitser og 35 prosent har opplevd generelt negative kommentarer om jøder.
I undersøkelsen peker antisemittisme seg simpelthen ut som et helt særegent problem i osloskolen. Vi er ikke spesielt glade i å snakke om dette problemet. Forsøk å bringe problemet på banen, og du vil oppleve at et par ganske unnvikende svar dukker opp. Et av dem er å hevde at tendensen ikke er reell – at det er å male fanden på veggen å si at Norge er i ferd med å bli et samfunn hvor antisemittisme blir stadig vanligere.
Et annet svar er å si noe om at det er viktig å skille Israel-kritikk fra antisemittisme. Javel. Forsøker elevene på ungdomsskoletrinnet egentlig bare å gjøre et poeng om israelsk bosetningspolitikk? Hvilken del av å bruke «jøde» som skjellsord er det som skal forstås som ramsalt kritikk av Likud-partiet?
Jada, det finnes en svær, ubehagelig gråsone her. Det finnes folk som mer enn gjerne drar antisemittisme-kortet i møte med legitim politisk diskusjon. Men å tro at alle påstander om økende antisemittisme i Norge utelukkende skyldes feiltolket israelkritikk er fullstendig nedsnødd. Når enkeltes ryggmargrefleks er å si «det er vanskelig å skille antisemittisme fra antiisraelisme», er det fristende å svare «for hvem?».
Om Norheim mente å vitse med antisemittisme, er hun altså ikke alene. Det er, som sagt, ganske mange av oss som en gang i blant prøver på nettopp det. Hun er ikke alene om å prøve å gjøre det på NRK heller. Og for all del, kjør på. Alt kan spøkes med så lenge vitsen er god nok.
Men denne vitsingen, kombinert med en forestilling om at norsk antisemittisme ikke egentlig er noe problem, er håpløs. Bare fordi du spøker, betyr ikke at alle andre gjør det. Og om du vil ha deg frabedt brunskvetting, er du på langt tryggere grunn om du anerkjenner at brune strømninger eksisterer i utgangspunktet.
For ordens skyld: «Roshauw» er et ikke-jødisk etternavn som skriver seg fra flandernregionen eller deromkring. Etter det jeg vet kjennetegnes Roshauwene ved at de har store hoder og at de aller fleste bor i Oslo.
The post Antisemittisme er ganske vanlig i Norge appeared first on NATT&DAG.