«Dette ble faktisk en historisk TV-sending: det er ikke hver dag et NRK-program greier å ta knekken på rasisme», sa Thomas Seltzer spøkefullt da han rundet av en av de mest indignerte debattene norsk fjernsyn har sett på lenge.
Mohamed Ali Fadlabi, Hannah Wozene Kvam, Elisabeth Norheim, Sandeep Singh, Suzanne Aabel og Bård Larsen var invitert til å snakke om hvordan det står til med rasismen i dag. Interessant utgangspunkt til tross – samtalen står igjen som en tirade av skrantende argumentasjon som tok seg en lite velfortjent spasertur i det offentlige rom.
Debatten tok delvis utgangspunkt i det nært forestående kunstprosjektet til Lars Cuzner og Mohamed Ali Fadlabi. De skal gjenskape Kongolandsbyen Norge lagde i 1914 til verdensutstillingen som en del av 200-års jubileet for grunnloven. Fadlabi og Cuzner mener kunstprosjektet er viktig for å både belyse en historisk skamplett, og rasismen som fortsatt lever i beste velgående i verdens beste land. Kvam og Norheim mener på sin side at prosjektet i seg selv er rasistisk, noe de selvfølgelig er i sin fulle rett til å mene. Problemet er bare det at verken instutisjoner eller enkeltpersoner har mandat til å sensurere kunst (med mindre du er tilhenger av autodafé), og de skal i alle fall ikke konsulteres i hvordan eller hva kunstnere velger å skape. Denne debatten i seg selv har mange kritikkverdige punkter, men det er kanskje først og fremst ordskiftet i løpet av gårsdagens Trygdekontoret som blir veid og funnet for lett.
I forkant av programmet ville ikke engang Elisabeth Norheim anerkjenne Fadlabi som en deltaker på programmet og forsøkte sparke han ut av panelet allerede før debatten hadde begynt. Halvveis i programmet fikk Norheim nok, og proklamerte at hun ikke ville fortsette om han ikke forsvant, noe han dessverre også gjorde. Dette er en uverdig hersketeknikk som bare burde være forbeholdt mennesker som fortsatt går i barnehagen.
I en uredigert utgave av samtalen som ligger på YouTube, kommer det frem at Norheim, som deltar i ens ærend for å motarbeide rasisme, ikke er langt bedre enn de hun kritiserer. Her lirer hun av seg en av de mest ubetimelige antisemittiske flosklene siden Sions Vises Protokoller i et forsøk på å forklare hvorfor hun er sjalu på «jødenes lidelsesmonopol»: «Jajajaja, jeg er dritsjalu på jøder, jeg! De ble jo gassa, og så etterpå, «faen heller, nå bare kjøper vi hele dritten!». De har jo bare kjøpt opp alt! De er jo de rikeste folka overalt, vi har lissom bare Oprah». Det er ikke bare pinlig, all den tid Norheim kanskje bare ville være ironisk, det er katastorfal og reinspikket antisemittisme, og om ikke alt det latterlige Norheim har uttalt før er bevis nok, burde dette være spikeren i kisten for at hun noensinne skal bli betrodd rollen som seriøst talerør i media igjen.
At Norheims kokketerende brauting og rare formaninger blir gitt fritt spillerom får i beste fall tilskrives NRKs ønske om å lage et underholdningsprogram med en klovn i hovedrollen. Alle er inneforstått med at Trygdekontoret skal ha høy takhøyde og upolerte debatter, men det betyr ikke at antisemittisme er innenfor. Norheims stil og argumentasjonsnivå er godt kjent fra lignende opptredener tidligere, og man kan derfor spørre seg hva NRK ønsket å oppnå med å plassere henne i denne settingen. Man kan også stille spørsmålstegn ved verdien av å kringkaste de mest støtende uttalelsene hennes. I det minste bidrar klippet til at bookingavdelinger på jakt etter en comic relief vil tenke seg om to ganger før de ringer Facebook-dronningen.
Suzanne Aabel var også gjest, og kom inn senere for å snakke om antisemittisme. På spørsmål fra Seltzer om folk bruker Israel/Palestina-konflikten som unskyldning for å være antisemitter, svarer hun at «Absolutt. Det er helt utrolig hvor stort engasjement Norge har i den saken med tanke på hvor liten den konflikten egentlig er». Det finnes eksempler på at noen dessverre bruker Israel/Palestina-konflikten som påskudd for antisemittisme, men å marginalisere konflikten til «liten» er å spenne ben på alle de som i flere år har jobbet for fred, likeverd og humane forhold for det Palestinske folk, og som aldri har hatt antisemittismens grums i bakhodet.
Hun frykter dessuten at siden det er «så mye muslimer i Oslo-skolen» kan sønnen få en tøff oppvekst fordi «jøder og muslimer ikke kommer så godt overens». En undersøkelse gjort for utdanningsetaten viser at antisemittisme er i særstilling når det kommer til fordommer elever blir utsatt for, men det er ikke særlig fruktbart å utelukkende knytte statistikken til muslimer. Er ikke dette bare å bygge opp under en forutintatt idé av stereotypiske forestillinger om hat på tvers av religioner, og affirmasjonen på at Aabel også sliter med det samme? Konsekvensen av den holdningen er jo bare at forskjellene hun skisserer som et problem består.
I stedet for at gårsdagens episode av Trygdekontoret var en knyttneve mot alle som mener man bare kan dele mennesker inn etter hudfarge, religion eller kjønn, ble det en fordummende forlengelse av kreftene panelet hadde som motivasjon å kritisere. Det er å pisse på alle andre som ser ut som deg sjæl, for å si det i Norheimske vendinger.
The post Trygdebeistet: Antisemittisme som underholdnings-TV appeared first on NATT&DAG.
Image may be NSFW.Clik here to view.